Norske turistveger – Nord

Nord-Norge byr på en helt annerledes sykkelopplevelse enn de dramatiske fjellpassene i sør. Veiene er generelt flatere, trafikken er ofte overraskende lett, og landskapets skala føles langt mer åpen og avsidesliggende. Med unntak av Lofoten i høysesommeren kan du ri i lange strekk med lite avbrudd utover sjø, himmel og fjerne fjell.

Helgelandsbrua – Leirfjorden_Kristoffer Møllevik – Visit Helgeland

Hvis du følger Atlanterhavskyst-delen av EuroVelo 1 nordover mot Tromsø, vil du naturligvis kjøre gjennom mange av de flotte, nordnorske naturskjønne veiene. Helgelandskysten er ofte den første virkelige smaken av Nord-Norge, der ferger, isbreer og taggete kystfjell skaper en stadig skiftende kulisse.

Lenger nord kommer Lofoten, Norges mest kjente sykkeldestinasjon. De dramatiske toppene, hvite strendene, fiskevær og det uendelige arktiske lyset har gjort den ikonisk blant sykkelturister over hele verden. Imidlertid betyr øyenes popularitet at hovedveien E10 kan bli travel i juli og tidlig i august. Mange syklister opplever bare hovedkorridoren gjennom øyene, men noe av den beste syklingen kommer fra å ta små blindveier bort fra turiststrømmen — stille asfaltstriper som fører til isolerte strender, små havner og glemte fiskesamfunn. Disse omveiene avslører ofte en mye roligere og mer intim side av Lofoten.

Utover Lofoten byr Andøya på en roligere og mer åpen opplevelse. Lange kystveier, vidstrakte havutsikter, hvite strender og et rullende landskap gir denne regionen en helt annen atmosfære enn Lofotens skarpe fjellvegger. Trafikken er vanligvis lett, og det er en følelse av rom og ro som mange syklister kommer til å sette pris på etter de mer travle turistområdene lenger sør. På klare kvelder kan det lave arktiske lyset over kystlinjen være uforglemmelig.

Senja

Lenger nord igjen begynner veiene rundt Senja å føles villere og mer dramatiske. Senja mangler det internasjonale ryktet til Lofoten, men mange syklister ender opp med å foretrekke den. Øya kombinerer bratte fjell, trange fjorder og rolige veier med langt mindre trafikk. Til tider føles naturen like spektakulær, men atmosfæren er merkbart roligere og mindre kommersialisert.

Lenger nord blir landskapet stadig mer goldt, åpent og arktisk preget. Veien til Nordkapp har blitt det symbolske målet for mange sykkelturister, men det overskygger gjerne de mindre kjente rutene i nærheten. Havøysund blir for eksempel stort sett oversett bare fordi det ligger i motsatt retning av Nordkapp. Likevel er veien en av de fineste i nord, som snor seg over øde kystlandskap med nesten ingen trafikk. Hvis du bruker Hurtigruten kystfergetjeneste, blir det relativt enkelt å kombinere begge veiene som en del av Nordkappløkka.

Den siste store nordlige veien er Varanger. Få syklister når den noensinne, stort sett på grunn av de enorme avstandene. Fra Tromsø er det nærmere tusen kilometer, og selv fra Nordkapp er det en enorm reise østover over Finnmark. Men de som gjør innsatsen blir belønnet med noe unikt. Varangerhalvøya føles isolert selv etter polare standarder – vidstrakte tundralandskap, lite trafikk, endeløse himler og fugleliv ulikt noe annet sted i Norge. Det er en følelse av å være ved Europas ytterkant her som er vanskelig å beskrive skikkelig før du opplever den selv.

For mange syklister leverer Sør-Norge de ikoniske fjellveiene og fjordene. Nord-Norge tilbyr noe roligere, ensommere, og på mange måter dypere. Avstandene er større, været hardere, og følelsen av avsidesliggendehet sterkere. Hvis du bestemmer deg for å sykle helt til Varanger, blir det mer enn bare en annen naturskjønn rute – det føles som en passende avslutning på en arktisk reise som få mennesker noen gang fullt ut opplever.

Sørrutene kan finnes her

Ruteplan

Ha i bakhodet

Alle sykkelruter publisert på CYCLENORWAY.com er ment som planleggingsressurser og kilder til inspirasjon som skal brukes sammen med din egen forskning og dømmekraft. Ruter er laget ved hjelp av grundig research, men hver syklist har forskjellige ferdigheter, forventninger og risikotoleranse. Noen ruter kan inkludere «hike-a-bike»-seksjoner, gjørmete eller våte stier, teknisk terreng, bratte stigninger, utforkjøringer eller avsidesliggende områder som kanskje ikke passer for alle. Rutedata, kartprogramvare og forhold kan også endre seg eller inneholde unøyaktigheter. Sykling i Norge er generelt veldig trygt. Likevel, hvis du velger å sykle disse rutene, gjør du det på eget ansvar.

Advarsel

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


De fantastiske selskapene bak oss