Fjorårets triumf

Den første Oslo Cycling Week, som ble arrangert i slutten av august og begynnelsen av september, viste hva som kan skje når sykkelmiljøet i en by tar ledelsen. Organisert av et lite team av frivillige: Hans Flensted-Jensen, Åse Lindersen, Petter Bodman og Fredrik Norman fra Oslo Dawn Patrol, og festivalen vokste ut av ingenting annet enn lokalkunnskap, lånt tid og sykkelglede. Den var ikke polert med store budsjetter eller glanset promotering, men det var nettopp det som var dens styrke. Rytterne møtte opp tidlig om morgenen, ble til langt på kveld, og fylte uken med energi, latter og delte kilometer. Det som kom ut av dette var mer enn et program; det var et bevis på at sykkelkulturen i Oslo har røtter, dybde og momentum.

"Vi følte at Oslo manglet en sykkelfestival - byen har et så levende sykkelmiljø og så mye entusiasme", sier han. sier Hans Flensted-Jensen. "Oslo Cycling Week ble opprettet for å samle pendlere, syklister, familier, hipstere, grussyklister og alle slags syklister du kan forestille deg i en felles feiring. Tanken er enkel: Hvorfor ikke utforske sykling sammen og bygge fellesskap på tvers av ulike grupper?"

Tekst av Matthew Tolley, bilder fra Oslo Dawn Patrol Community

Derfor trengte Oslo sin egen sykkeluke

Som du kanskje har gjettet, ble Oslo Cycling Week ikke utarbeidet på et kommunalt kontor eller pakket inn av et markedsføringsbyrå. Den kom fra syklister som så et hull. Byen har sykkelveier, og staten utgir endeløse bærekraftsrapporter, men det fantes ingenting som faktisk bandt samfunnet sammen. Ingen anledning som synliggjorde sykling som kultur, ikke bare som transport. Uken fylte dette hullet: tidlige morgener på veien, lange turer i skogen, kvelder med samtaler og historier, et levende uttrykk for hva sykling i Oslo allerede er.

Hans Flensted-Jensen fra Oslo Dawn PatrolSammen med en håndfull lokale ryttere hadde de en visjon, men ikke noe konkret. De hadde ikke noe budsjett, ingen ansatte og ikke noe statlig sikkerhetsnett. Det de hadde, var inngående kjennskap til rutene, et sterkt rytternettverk og en lidenskap for sykling som var sterk nok til å få folk ut av senga kl. 05.40 for en felles sykkeltur. Ut fra denne ånden ble Oslo Cycling Week født - og fjorårets suksess viste hvor godt formelen fungerer.

Grunnen til at dette er viktig, er enkel: Staten kan ikke skape kultur. Myndighetene kan bygge veier og sette fartsgrenser, men de kan ikke fremkalle den ånden som får syklister til å stå opp av sengen i mørket for å slå følge med venner i våte Oslo-gater. Kultur bygges av enkeltpersoner som bryr seg, som kjenner veiene og menneskene, og som er villige til å gi av sin tid. Det er derfor Oslo Cycling Week føles autentisk; den tilhører rytterne, ikke kommunen.

Hva står på kalenderen i år?

Det er mildt sagt mye som skjer. Årets Sykkeluke har doblet seg i størrelse, med noe for enhver smak: uformelle gruppeturer, tankevekkende foredrag, velodromsprint, til og med en "hvordan se bra ut på sykkel"-økt. Og ikke minst en introduksjon til bikepacking med overnatting i Nordmarka. Sett av 1.-7. september 2025, når Oslo Cycling Week går av stabelen. Klikk her for å se hele programmet.

Nordmarka Overnighter - Oslos ville bakgård

Ukens høydepunkt for Sykkel-Norge er sykkelrittet Nordmarka overnighter, i år arrangert av Sykkelbutikk. For dem som kommer fra utlandet, kan Nordmarka høres ut som en nasjonalpark flere timer unna. I virkeligheten er det Oslos ville bakgård. I det øyeblikket du forlater trikkelinjene og forstedene, er du i skogen: innsjøer, grusveier, hytter og endeløs plass. Midt i en europeisk hovedstad kan du sykle på grusveier i total stillhet i løpet av en halvtime.

Overnighter drar full nytte av det. Rytterne pakker lett, ruller ut av byen sammen og klatrer inn i skogen. Når dagslyset forsvinner, slår gruppen opp telt eller bivuakker ved en innsjø. Det er gratis mat, bål og samtaler av den typen man bare kan ha når man ikke har dekning på telefonen. Ingen scene, ingen DJ, ingen barrierer, bare et fellesskap av syklister som opplever Oslo på sitt råeste og mest givende. Om morgenen pakker du sammen, ruller tilbake til byen og er hjemme i tide til frokost. Registrer deg her

For internasjonale syklister er dette en sjelden opplevelse. Få hovedsteder i verden kan tilby en sømløs overgang fra byens gater til ekte villmark. Og få festivaler tør å avslutte med en campingtur som drives helt og holdent av frivillige. Det er nettopp det som er poenget. Oslo Cycling Week er et bevis på at de beste delene av sykkelkulturen kommer ikke ovenfra; de vokser opp fra grunnen av.

Hvorfor det fortjener støtte

Akkurat nå er arrangementer som dette avhengige av enkeltpersoner med kunnskap, lidenskap og ferdigheter. Folk som Hans og hans mannskap kjenner veiene, forstår rytterne og har tillit i lokalsamfunnet. Men det er ikke bærekraftig å basere seg på frivillig arbeidskraft i all evighet. Hvis staten mener alvor med sykling som transport, helse og kultur, burde det være en selvfølge å støtte arrangementer som Oslo Cycling Week. Avkastningen er langt større enn nok et oppmalt sykkelfelt eller en glanset brosjyre: Det er et ekte fellesskap, ekte opplevelser og en sterkere sykkelidentitet for Oslo.

Inntil da er det opp til den enkelte, og kanskje er det derfor uken føles så ekte. Den er ikke polert, den er ikke kommersiell. Det er ryttere som skaper sin egen historie om hva sykling i Oslo bør være. Vi hyller alle som er involvert, og håper mange vil delta på arrangementene for å vise sin støtte og bygge videre på det som allerede er oppnådd. Vi sees på veien!