Vestkapphalvøya

Vestkapphalvøya

Det er vanskelig å overdrive hvor rå og slående denne halvøya er. Den stikker ut i Nord-Atlanteren halvveis mellom Bergen og Ålesund, og ligger i den glemte kyststripen de fleste turister aldri bryr seg med. Bortsett fra noen få surfere og bobiler som jakter på hvite sandstrender, er dette stille land.

For syklister er det en gave.

Du ruller ut fra enten den lille fiskerlandsbyen Selja eller fra Måløy, en historisk kystby omgitt av åser og lange horisonter. Nordover åpner landskapet seg mot Stadhalvøya, hjem til tradisjonelle fiskerlandsbyer og tre tøffe, spektakulære stigninger. Disse stigningene gir deg hele spekteret: fjell, hav, klipper og tomme veier med 360 graders eksponering.

Høydepunktet, både bokstavelig og billedlig talt, er Vestkapp. Med sine 500 meter over havet er det uoffisielt vestligste punkt på fastlands-Norge. Stigningen er nådeløs, men mens du stiger, blir verden stadig større. Knapt noen sykler hit; langt flere sykler til Nordkapp enn til Vestkapp, noe som sier alt om hvor oversett denne regionen fortsatt er.

Så er det strendene. Lange, hvite sandstrender som grenser mot grønne åser og skarpe topper, dette er det eneste stedet i Norge som virkelig kan måle seg med Lofoten. Hvis du vil legge fra deg sykkelen og trekke pusten en dag, er Hoddevik stedet: en liten surfeby med utleie av brett, kurs og noen få overnattingssteder mens du tester kreftene dine mot noen av Nord-Europas beste bølger.

Dette er en kort rute, men den byr på mer variasjon enn mange ukeslange turer. For ryttere som bor i Bergen eller Ålesund, er dette en ideell langhelg, lett nok å nå takket være Norges hurtigbåtanløp til Måløy og Selje, og langt nok unna turistløypa til å føles som om du har funnet noe få andre gidder å se.

To bilder (Måløy og Hoddevik strand levert av Visit FjordKysten)