Cycle Norway tok kontakt med Jon, skaperen og eieren av www.cycletourer.co.uk. For flere år siden skapte Jon egenhendig den beste sykkelressursen for Norge - en Tunnelkartet! I dag får den over 30 000 visninger hvert år. Visit Norway anbefaler den på sine nettsider, og jeg tror den sannsynligvis har reddet mange problemer (og kanskje liv) for folk som sykler i Norge. Her er historien om hvordan alt dette begynte...

Det hele startet i 2002, på vår første tur i Norge, da vi syklet fra Bergan til Voss og heldigvis møtte en veldig snill norsk syklist i Bergen som vi kom i snakk med. Han fortalte oss at vi ikke kunne sykle langs deler av E16 på grunn av at noen av tunnelene var stengt for syklister (det hadde vi ingen anelse om), og at det var best å ta toget fra Trengereid til Dale for å unngå dem. Fra Dale gikk ruten til Voss via den svært naturskjønne Eksingedalen, som innebar å sykle langs riksvei 569. Det var flere tunneler på denne strekningen, de fleste av dem var korte og enkle, men en av dem var en lang, smal, ettfelts tunnel med svinger og uten lys. Det var helt bekmørkt inne i tunnelen, og det var så mørkt selv med rimelige lys og hodelykt at jeg ble ganske desorientert, spesielt etter å ha blitt blendet av lysene fra den møtende trafikken, og dette kombinert med trafikkstøyen som ser ut til å bli forstørret 10 ganger, gjorde det til en ganske skremmende opplevelse og absolutt ikke for den uerfarne syklisten! 

Da jeg kom tilbake fra den turen, googlet jeg litt og innså at det ikke fantes mye informasjon om de norske tunnelene. Hadde det ikke vært for den hjelpsomme syklisten i Bergen, ville vi ikke ha visst om de forbudte tunnelene. Jeg fant ut at veivesenet hadde gitt ut et papirtunnelkart som viste de forbudte tunnelene, men at de hadde sluttet å trykke det. Jeg tenkte at det ville være genialt om det fantes et nettkart for syklister som viste alle tunneler i Norge, og at det ville vise hvilke som var forbudt, hvilke som var åpne, og hvilke man måtte være forsiktig med å sykle gjennom, som den skumle tunnelen på 569 (den har siden blitt revet fordi veien måtte utvides). Gjennom nettstedet vårt hadde vi kommet i kontakt med et herlig australsk par, Brian og Karen, som også hadde syklet i Norge og hadde hatt lignende opplevelser med norske tunneler. Brian hadde allerede lagt ut en liste over forbudte tunneler fra Statens vegvesen på nettsiden sin. Jeg foreslo for Brian å lage et interaktivt tunnelkart på nettet, og han var enig i at det var en strålende idé, og at jeg kunne bruke listen over forbudte tunneler fra nettstedet hans for å komme i gang. Heldigvis hadde Google nettopp lansert sitt Google Maps API, og jeg bestemte meg for å prøve.

Det tok flere timer å finne ut hvordan man oppretter en MySQL-database, og mange flere timer å få et Google Maps API-mashup-kart til å fungere fra den databasen. Til å begynne med hadde jeg bare de forbudte tunnelene på kartet, men jeg ønsket virkelig å få alle de norske tunnelene på kartet. Derfor gikk mange av kveldene mine med til å lete gjennom Google Maps etter alle åpne tunneler og legge dem inn i databasen. Det jeg virkelig ønsket for kartet, var å skille mellom hvilke tunneler som var stengt, hvilke som var åpne, og hvilke man måtte være forsiktig med, og derfor innførte jeg et trafikklyssystem med røde, gule, grønne og hvite tunneler på kartet. 

Jeg innså at jeg umulig kunne sykle gjennom alle disse tunnelene og kommentere dem, så jeg fikk ideen om å gjøre tunnelkartet til et mer kollaborativt kart og be syklister om å kommentere tunnelene de hadde syklet gjennom, og også legge inn alternative ruter. Et slags OpenTunnelMap som OpenStreetMap, et tunnelkart laget for syklister av syklister. Snart hadde jeg ordnet med noen nettskjemaer og lenker til dem på kartet. Jeg la ut innlegg på de populære forumene for tursyklister for å få bidrag, og ble overrasket over hvor mange syklister som svarte meg og la til kommentarer. 

I årenes løp har kartet utviklet seg og forhåpentligvis blitt bedre. Kommentarskjemaene var i begynnelsen litt omstendelige, og etter et forslag fra en bidragsyter ga jeg hver tunnel et unikt ID-nummer som gjorde det mulig å forenkle kommentarskjemaet, noe som gjorde det mye enklere for syklisten å komme med en kommentar, og for meg å behandle kommentaren og oppdatere databasen. Et annet forslag fra en bidragsyter var å legge til en betegnelse på de røde stengte tunnelene, slik at man ved ruteplanlegging enkelt kan se hvilke stengte tunneler som har en alternativ rute, og hvilken type alternativ det er snakk om.

Og det er i et nøtteskall hvordan det norske tunnelkartet har vokst til det det er i dag. Etter de svært positive tilbakemeldingene jeg har fått å dømme, har det vist seg å være en svært nyttig ressurs for syklister når de skal navigere og planlegge sine ruter i Norge. Det er nå 1232 tunneler i databasen, og 94% av disse tunnelene har nå en tunnelkommentar fra de 192 bidragsyterne så langt. 

Tunnelkartet er et pågående prosjekt ettersom norske veimyndigheter stadig åpner nye tunneler, oppgraderer eldre tunneler og stenger tunneler, så din hjelp som syklist er nødvendig for å holde kartet oppdatert. Hvis du er på tur i Norge og sykler gjennom en tunnel og tilstanden har endret seg, eller hvis du kommer over en tunnel som ikke finnes på tunnelkartet, kan du vurdere å hjelpe andre syklister ved å bidra til kartet. Det vil alle som sykler i Norge sette stor pris på.

Jon Houseago

www.cycletourer.co.uk