Jeg har slitt meg gjennom den første delen av vinteren, men det gjenstår enda en halvpart. Da setter vi i gang!

Etter det dype mørket i desember vender solen sakte tilbake. Dagene blir lengre, et par minutter mer hver dag, og gir et hint om varme og behagelige turer. Løftet om sommer er der, bare utenfor rekkevidde.

Men vinteren er ikke ferdig ennå, og det er ikke jeg heller.

Det er fortsatt god tid til flere iskalde eventyr. Her er hva andre halvdel av vinteren har å by på.

Tekst: Gjermund Gustavsen,
Bilder: Gjermund Gustavsen, Hans Flensted-Jensen & Jørn Haanæs

Den ville siden av Vesterålen

Fra vår bortgjemte øy i Vesterålens skjærgård legger vi ut på et skikkelig eventyr på fastlandet. Vel, teknisk sett er det bare en større øy, men hvem bryr seg om semantikk på en dag som denne. Solen skinner, det føles som vår, og vi er uten pigger på dekkene. Men i det øyeblikket vi stiger av taxibåten, får vi oss en overraskelse: gårsdagens klare veier er nå helt hvite.

"Vær no helvetes førrsekti" betyr "Vær f*cking forsiktig", og det har en viss tyngde når det er ordene til båtkapteinen vår, en lokal paraglider som jeg også har sett stå på ski nedover fjellet på de mest offpisteaktige måter. Vi tar det med ro, og det første stykket går vi forsiktig. Nedstigningen vekker noen slumrende sommerfugler, men snart finner vi oss til rette. Grepet er faktisk brukbart.

Det som følger er en fantastisk tur gjennom to fjorder, der den ene vanvittige toppen etter den andre dukker opp, og vannet under speiler dem perfekt.

Etter noen velfortjente hveteboller på bensinstasjonen i Myre, presser vi oss videre gjennom et fjellpass mot en av mine store drømmer: veien til Nyksund. En rå og eksponert grusstripe, klemt mellom alpine klipper og det store havet.

Med solen høyt oppe og utsikten på maks, er turen en ren lykke. Og akkurat når vi tror at det ikke kan bli bedre, ruller vi inn i den pittoreske bygda Nyksund og finner en åpen restaurant som serverer oss et ferskt måltid med skrei-lokal torsk som nettopp har kommet tilbake fra sin lange svømmetur nordover.

Den tidligste av morgener med Oslo Dawn Patrol

Mens vintersykling har en tendens til å være en ensom aktivitet, Oslo Dawn Patrol skiller seg ut som et bemerkelsesverdig unntak. To ganger i uken, året rundt, samles en liten, men dedikert gruppe for å sykle på de tidligste morgenene. Tirsdager og torsdager, uansett årstid, med en brutal start kl. 05.40.

På en god sommerdag trekker disse rittene 100-200 syklister. Om vinteren er det imidlertid bare en håndfull igjen. Jeg tar den første gruppen, og får en rolig tur sammen med fire andre, kun avbrutt av piggdekkene som lager sin karakteristiske lyd mot bakken.

Hvis du klarer å lirke deg ut av sengen midt på natten, ta på deg klærne og rulle ut i kulda, er belønningen verdt det. Halvannen time på sykkelen er overkommelig, men føles likevel som en ekspedisjon i ettertid, og kaffen etter turen smaker enda bedre.

Mamma sier alltid at det å trene om morgenen gir deg en mental gul trøye resten av dagen, og hun har aldri hatt mer rett enn på ODP-dagene.

Sist, men ikke minst: Is!

I slutten av februar trodde jeg at jeg hadde krysset av for det meste av det vintersykling hadde å by på. Så kom invitasjonen om å sykle på den frosne fjorden.

En varm periode hadde påvirket isen, og dette var sannsynligvis den siste dagen den ville være kjørbar. Et tynt lag med vann lå over isen, og tåken lå tett over landskapet og ga en helt spesiell stemning. Vi begynte med å hoppe over noen løse isklumper nær land, før vi rullet ut på det store, åpne, frosne havet.

Dette var virkelig noe helt annet. Den vektløse gliden over isen føltes som å sveve, fanget i en følelse mellom skrekkblandet fryd og eufori.

Selv om det ser uoversiktlig ut, var vi ikke uvørne. To av oss gikk foran på skøyter og testet isen med staver mens vi beveget oss. Vi fulgte hverandres linjer når det var mulig, og hadde ispigger rundt halsen - en siste utvei hvis vi skulle bryte gjennom. Men den viktigste regelen? Aldri gå alene.

Tips: Det er mulig å ri på is i Oslofjorden etter kuldeperioder. Dette skjer vanligvis i januar. Sikkerheten er imidlertid av største betydning: Hold deg til folk med erfaring, unngå unødvendige risikoer, og bli aldri for kjepphøy.

Siste ord

De færreste tenker på Norge som en vinterdestinasjon for sykling, men kanskje de burde det?

Alt dette kan virke litt ekstremt, men stol på meg: Alle turene jeg har skrevet om, er mulige å gjennomføre for moderat erfarne ryttere, i hvert fall hvis du slår deg sammen med noen lokale. Ta på deg piggsko, lag på lag, hold tempoet, og hold turene litt kortere enn vanlig.

Belønningen? En sesong med eventyr, en dyp følelse av å ha oppnådd noe, og la oss være ærlige - noen skrytehistorier som er verdt å skryte av. 

Følg meg på Instagram @gjermundg for flere av reisene mine.