{"id":39143,"date":"2026-06-09T14:23:34","date_gmt":"2026-06-09T14:23:34","guid":{"rendered":"https:\/\/cyclenorway.com\/?p=39143"},"modified":"2026-06-11T15:28:06","modified_gmt":"2026-06-11T15:28:06","slug":"cycling-around-the-world-part-2-oceania-south-america-west-africa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/cycling-around-the-world-part-2-oceania-south-america-west-africa\/","title":{"rendered":"Sykling jorden rundt, del 2: Oseania, S\u00f8r-Amerika og Vest-Afrika"},"content":{"rendered":"

Da Andreas forlot oss p\u00e5 slutten av Del 1<\/strong><\/a>, sto han p\u00e5 grensen til Asia i \u00d8st-Timor, og forberedte seg p\u00e5 det som skulle bli et av de mest krevende kapitlene i ekspedisjonen hans. I 2022 hadde han stille rullet ut fra Norge med lite annet enn en sykkel, et telt og et \u00f8nske om \u00e5 se hvor veien kunne f\u00f8re. I l\u00f8pet av to \u00e5r hadde han allerede krysset Europa, Midt\u00f8sten, Sentral-Asia og S\u00f8r\u00f8st-Asia, og tilbakelagt titusenvis av kilometer gjennom \u00f8rkener, fjell, jungler og byer.<\/p>\n\n\n\n

Men n\u00e5 ligger et av de t\u00f8ffeste stedene i verden \u00e5 sykle \u2013 den australske outbacken. Jeg vet fra tiden jeg bodde i Australia at outbacken er et skremmende sted \u00e5 v\u00e6re hvis du har lite vann og forsyninger, og ingen ly fra den n\u00e5del\u00f8se solen og de ekstreme temperaturene. \u00c5 lese Andreas' beretning fikk meg til \u00e5 sette enda st\u00f8rre pris p\u00e5 hvor vanskelig langdistansesykling kan v\u00e6re. Som ethvert seri\u00f8st eventyr, avhenger suksess ofte av forberedelse, flaks, motstandskraft og en vilje til \u00e5 lide n\u00e5r forholdene vender seg mot deg.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 ta en kaffe og finn deg til rette for neste kapittel i denne bemerkelsesverdige reisen. Det er en beretning om \u00e9n mann p\u00e5 sykkel som utforsker deler av verden som de fleste av oss aldri vil f\u00e5 se, enn si oppleve i dette tempoet.<\/p>\n\n\n\n

\n

\u201cHete gl\u00f8r steg opp fra de t\u00f8rre slettene, himmelen var et uendelig speil av dis, og luften f\u00f8ltes uutholdelig \u00e5 puste i.\u201d<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Del 2 Tekst og bilder av Andreas Graf<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

Som en oppf\u00f8lging av en tidligere artikkel som dekket turen min fra Norge til Australia, finner du nedenfor beretningen om den fortsatte reisen over Oseania, S\u00f8r-Amerika og Vest-Afrika. For full \u00e5penhets skyld, p\u00e5 det tidspunktet jeg kom inn i det australske outback, var jeg langt fra \u00e5 innse at denne reisen til slutt ville f\u00f8re meg jorden rundt. I stedet, et \u00e5r og \u00e5tte m\u00e5neder inn i eventyret mitt, levde jeg kun for dagene under en klar sol, og de fleste ideer rundt en verdslig tilv\u00e6relse, inkludert en plan om hvor kompasset skulle peke neste gang, var i beste fall flyktige. <\/p>\n\n\n\n

\u00c5 leve et slikt fritt liv er imidlertid todelt: \u00c5 f\u00f8le friheten p\u00e5 den \u00e5pne veien og kunne bevege seg i mitt eget tempo og tid gikk ganske lett for meg. P\u00e5 den annen side er det frihet i \u00e5nden, som i mitt tilfelle ikke ble fortjent uten \u00e5 m\u00f8te mange vanskeligheter, hvorav en god del jeg ville komme til \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 i ukene som fulgte. \u00c5 begi seg inn i Australias indre er p\u00e5 ingen m\u00e5te en liten oppgave, spesielt midt p\u00e5 sommeren. Ekstrem varme, avsidesliggende omr\u00e5der, tropiske sykloner, flom, buskbranner, mangel p\u00e5 b\u00e5de vann og mat, elvekryssinger med saltvannskrokodiller, slanger, edderkopper \u2013 listen over ting jeg potensielt m\u00e5tte se opp for var lang. <\/p>\n\n\n\n

Men, mer enn noe annet, f\u00f8lte jeg en uforklarlig dragning mot \u00e5 dra ut i det ville ukjente helt alene, sammen med en dyp forutanelse om at dette, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, var dit reisen min skulle lede. Det sier seg selv at p\u00e5 dette stadiet var intuisjon og indre tillit definitivt sterkere veiledende krefter enn et kart eller en v\u00e6rmelding. \u00c5 finne en f\u00f8lelse av ro n\u00e5r man st\u00e5r overfor en mengde hindringer er en ferdighet enhver vandrer m\u00e5 utvikle p\u00e5 et eller annet tidspunkt, men kanskje viktigere er det \u00e5 finne aksept for, og etter hvert slippe taket i, alt som ligger utenfor ens kontroll. Dermed, bortsett fra \u00e5 s\u00f8rge for at jeg hadde nok mat og vann, var alt annet faktisk utenfor mine krefter. <\/p>\n\n\n\n

I praksis innebar det noen ganske drastiske endringer i oppsettet, inkludert et kraftig frontstativ, samt \u00e5 legge igjen alt som egentlig ikke var n\u00f8dvendig, som det meste av kl\u00e6rne mine, alt vinterutstyr, soveposen min og en god del andre ting. Ved \u00e5 stroppe store vanntanker p\u00e5 stativene, klarte jeg \u00e5 frakte opptil 37 liter vann og matforsyninger for opptil 9 dager gjennom de mest avsidesliggende delene, noe som presset sykkelens vekt til 87 kg under full kapasitet. Heldig for meg var det ikke altfor mange bakker \u00e5 klatre gjennom sentrale Australia. <\/p>\n\n\n\n

Og slik ble det, at bare dager f\u00f8r regntidens start, forlot jeg Darwin og reiste s\u00f8rover tidlig i desember 2023 med tropiske sykloner i h\u00e6lene og buskbranner som spredte seg over horisonten foran meg. Mer enn noe annet var det en 4000 kilometer lang reise inn i det ukjente. Noen hundre kilometer lenger s\u00f8r passerte jeg den siste bosetningen f\u00f8r den tropiske vegetasjonen vek plassen for en gigantisk utstrekning av buskland og \u00f8rken. For \u00e5 sette ting litt mer i perspektiv: hvis Australias Northern Territory var et uavhengig land, ville befolkningstettheten v\u00e6rt over ti ganger lavere enn i Mongolia \u2013 som regnes som verdens minst befolkede land. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Jeg finner det vanskelig, om ikke uforklarlig, \u00e5 beskrive den enorme kraften av solen og den uutholdelige heten som ville komme min vei de neste dagene og ukene. Varmeb\u00f8lger steg opp fra de t\u00f8rre slettene, himmelen var et endel\u00f8st speil av dis, og luften f\u00f8ltes uutholdelig \u00e5 puste. Belastningen p\u00e5 kroppen min var enorm, og med temperaturer som n\u00e5dde opptil 48 grader i skyggen, var det absolutt ingen overraskelse. Dagene mine var styrt av solen, og en evig s\u00f8ken etter vann og skygge. Utenfor min egen kontroll, imidlertid, jo dypere jeg beveget meg inn i tomrommet, jo mer avtok de fysiske plagene som kom min vei, dag for dag. <\/p>\n\n\n\n

Fokuset mitt var et annet sted, og p\u00e5 mange m\u00e5ter, uten at jeg visste det, hadde jeg kastet meg ut p\u00e5 to forskjellige reiser. Over Karlu Karlu, Uluru og Flinders Ranges var outbacken et spor dypt inn i noe av menneskehetens eldste historie. Mange av m\u00f8tene med forfedrenes arv ga meg en f\u00f8lelse av \u00e6refrykt \u2013 en mild p\u00e5minnelse om ubetydeligheten av min egen eksistens, noe som f\u00f8rte til dager med letthet, og av den grunn har jeg dr\u00f8mt om \u00e5 dra tilbake til stedet siden. <\/p>\n\n\n\n

Men dagene i \u00f8rkenen var ogs\u00e5 langsomme, med tusenvis av kilometer mellom dem, p\u00e5 veier uten ende i landskap som s\u00e5 like ut dag etter dag, fant jeg meg selv ofte drivende langt av sted. Kanskje var det p\u00e5 grunn av den ekstreme isolasjonen at dager med ren lykke ble fulgt av dager med melankoli og tristhet, og ber\u00f8vet enhver fysisk styrke til \u00e5 holde fast ved noen gamle demoner, uansett hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l min sjel lengtet etter, de kom til syne. Det var en lang vei inn i m\u00f8rket som fulgte, og p\u00e5 mer enn \u00e9n m\u00e5te hadde jeg g\u00e5tt meg vill et sted midt i \u00f8rkenen.  <\/p>\n\n\n\n

Det finnes en paradoks funnet i \u00e5 bevege seg fremover gjennom verden, mens man samtidig vender tilbake til fortiden. Jeg tror vi alle har v\u00e5re demoner, m\u00f8rket vi skjuler for verden, om ikke en gang for oss selv, og et sted der ute m\u00f8tte jeg mine. Reisen gjennom tomrommet var lang og vanskelig, og f\u00f8ltes som om den ikke tjente mye form\u00e5l mange dager, men uten \u00e5 innse det den gang, kom noen \u00e5penbaringer etter hvert min vei. \u00c9n ting visste jeg der og da, imidlertid, var at eventyret mitt var langt unna slutten. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Omtrent 6000 kilometer over Australia ble etterfulgt av en periode med restitusjon \u2013 for kropp, sinn og sjel. New Zealand b\u00f8d p\u00e5 kj\u00f8ligere temperaturer da \u00f8rkenlandskap ga plass til frodige skoger og sn\u00f8dekte topper. \u00c5 krysse halvkulene skjedde i en slik rekkef\u00f8lge at et \u00e5r med uavbrutt sommer n\u00e5 ville bli etterfulgt av et \u00e5r med uavbrutt vinter, og i l\u00f8pet av en m\u00e5ned gikk jeg fra p\u00e5f\u00f8lgende dager med over 40 grader til min f\u00f8rste natt med frost p\u00e5 teltet. Mt. Cook, Lake Tekapo og Mt. Taranaki var bare noen f\u00e5 h\u00f8ydepunkter fra all den naturskj\u00f8nnheten som finnes i \u00f8ygruppen. Men enda mer, jeg hadde funnet en ny verdsettelse for regn, mild vind, lysere dager og godt selskap. <\/p>\n\n\n\n

Jeg tilbrakte over to m\u00e5neder mellom \u00f8yene, og i l\u00f8pet av den perioden hadde nye dr\u00f8mmer om fjerne land dukket opp. Over Stillehavet skulle jeg etter hvert sette fot p\u00e5 det amerikanske kontinentet. Nye kulturer, forskjellige folk, spr\u00e5k, annen mat: kontrasten var sl\u00e5ende, men min lengsel etter \u00e5 dra inn i det store ukjente, min dr\u00f8m om eventyr, var sterkere enn noensinne. Over 10 000 kilometer langs Andesfjellkjeden, verdens lengste sammenhengende fjellkjede, skulle f\u00f8lge. En lang og vanskelig vei ventet, og jeg visste lite om at mer tr\u00f8bbel var p\u00e5 vei. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Fra Chile bestemte jeg meg for \u00e5 dra nordover via Argentina, og f\u00f8lge en lang rekke med avsidesliggende fjellstier. Det var bokstavelig talt ingen overgangsperiode, med massive stigninger til h\u00f8yfjellet som ventet allerede den andre dagen, like s\u00f8r for Aconcagua (6962 moh), den h\u00f8yeste toppen p\u00e5 den vestlige halvkule. Det tok ikke lang tid f\u00f8r jeg ble forelsket i Argentina, og for all skj\u00f8nnheten jeg har f\u00e5tt sett i denne verden, finnes fjell som disse ingen andre steder. Over ulendt terreng og gigantiske plat\u00e5er, klatret jeg i ensomhet, mens sm\u00e5 landsbyer dypt inne i fjellene b\u00f8d p\u00e5 vennlige og im\u00f8tekommende lokale. <\/p>\n\n\n\n

Etter to \u00e5r med permanent reise s\u00f8rover over den \u00f8stlige hemisf\u00e6ren, kom Latin-Amerika med en betydelig retningsendring da jeg reiste nordover for f\u00f8rste gang, og i de fleste hj\u00f8rner av verden betyr det \u00e5 kjempe mot vinden. Puna de Atacama er det st\u00f8rre omr\u00e5det rundt Atacama-\u00f8rkenen, h\u00f8yt oppe i fjellene mellom Argentina, Bolivia og Chile, og i l\u00f8pet av den neste m\u00e5neden syklet jeg langs lenge glemte gruvespor opp i h\u00f8yden. Utenfor Antarktis er dette det t\u00f8rreste hj\u00f8rnet p\u00e5 jordens overflate, med omr\u00e5der som ikke har sett regn p\u00e5 \u00e5rhundrer. Det var f\u00f8rste, men definitivt ikke siste gang at nordlige vinder traff meg med full styrke. Dager etter dager med sykling p\u00e5 over 4800 meters h\u00f8yde fulgte, og omgitt av over 6000 meter h\u00f8ye stratovulkaner, opplevde jeg noen av de vakreste landskapene jeg noensinne hadde sett. Det tok ganske lang tid \u00e5 venne seg til sykling i h\u00f8yden, og mens jeg slet med \u00e5 komme meg fremover, var det lange strekninger med g\u00e5ing som akkompagnerte ruten min. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

I juli 2024 reiste jeg inn i Chile igjen og kj\u00f8rte videre inn i Bolivia ved Hito Cajon, en av de h\u00f8yeste grenseovergangene i verden. Samme kveld rammet et jordskjelv med en styrke p\u00e5 7,4, med episenteret omtrent 40 kilometer s\u00f8r for min posisjon. Selv om det ikke skjedde meg noe, var det dyptgripende \u00e5 oppleve naturens enorme kraft i spill, og midt i disse enorme fjellplat\u00e5ene og stratovulkanene, f\u00f8lte jeg meg utrolig s\u00e5rbar og skj\u00f8r. <\/p>\n\n\n\n

\n

\u201cNettene her var kanskje de kaldeste p\u00e5 hele reisen, noen netter godt under -20 \u00b0C.\u201d<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Altiplanos i S\u00f8r-Bolivia var, med f\u00e5 unntak, tomme for alt liv. Over sand og l\u00f8s grus fortsatte jeg \u00e5 klatre mot solen, og passerte 5000-metersmerket ved flere anledninger. Himmelen var kun dypbl\u00e5, og ble nesten svart rett over hodet, og jeg kunne ikke huske sist jeg hadde sett en sky. Vinden var iskald og sved mot den sprukne huden p\u00e5 ansiktet og hendene mine, da jeg ble tvunget til \u00e5 stoppe titt og ofte for \u00e5 hente pusten. De vakreste dagene fulgte, med spor som snodde seg forbi fargerike laguner med flamingoer som s\u00f8kte mat midt i drivende isflak. Nattetemperaturene her var kanskje de kaldeste p\u00e5 hele reisen, noen falt godt under -20\u00b0C. Imidlertid finnes det f\u00e5 steder i verden med s\u00e5 klar nattehimmel, og \u00e5 se alle miraklene utfolde seg foran \u00f8ynene mine hver natt var verdt en frossen t\u00e5 eller to. Dager senere red jeg over Salar de Uyuni, verdens st\u00f8rste slette av salt. Alene ute i denne elfenbenshvite \u00f8rkenen var stillheten hjems\u00f8kende vakker, og med det svarte, stadig uforklarlige kosmos som \u00e5pnet seg h\u00f8yt over meg, var det en spesiell fred som n\u00e5dde hjertet mitt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Landets vidstrakthet er sl\u00e5ende, og ridende over disse saltslettene ble jordens krumning synlig idet fjell vokste ut av den uendelig flate horisonten mens jeg beveget meg fremover time etter time. Jeg f\u00f8lte meg lett til sinns og avslappet, og alt f\u00f8ltes som om det var i naturlig flyt. Lokale folk var vidunderlig nysgjerrige og vennlige og improviserte som alltid der de kunne for \u00e5 hjelpe. En spesielt vindfull natt havnet jeg i utkanten av en avsidesliggende fjellandsby hvor en lokal lege inviterte meg til \u00e5 overnatte. F\u00f8rst etter middag inns\u00e5 jeg at \u00e5 overnatte bokstavelig talt betydde \u00e5 sove p\u00e5 sykehuset hennes, og dermed endte jeg opp med \u00e5 dele rom med to ganske syke, men ellers sjarmerende, eldre damer. Da jeg parkerte sykkelen min ved siden av en stabel med urinflasker, kom det latter fra rommet, og jeg lo ogs\u00e5, da ironien i situasjonen sank inn over oss alle. Med \u00e5rene l\u00e6rte jeg at medf\u00f8lelse kommer p\u00e5 mange, men ofte ganske uventede m\u00e5ter, og kanskje vi alle kunne bli flinkere til tider til \u00e5 s\u00f8rge for at vi m\u00f8ter den med et \u00e5pent hjerte n\u00e5r den kommer v\u00e5r vei. <\/p>\n\n\n\n

Via La Paz og Titicaca kom jeg inn i Peru i midten av august 2024. Geografisk sett er det et av de mest mangfoldige landene i verden, med sandrike \u00f8rkener langs Stillehavskysten, store omr\u00e5der med regnskog som strekker seg inn i Amazonas-bassenget, og de t\u00e5rnende peruanske Andesfjellene som skiller de to. Mens disse trekkene gj\u00f8r det til et av de mest biologisk mangfoldige landene i verden, slo det meg gang p\u00e5 gang med stor overraskelse og tristhet \u00e5 se mye milj\u00f8\u00f8deleggelse, spesielt knyttet til overdreven gruvedrift i fjellene og plastforurensning. Til tross for all sin skj\u00f8nnhet, gjorde dette Peru til det eneste landet der jeg ikke ville filtrert vann direkte fra bekker i visse omr\u00e5der, da mitt ellers p\u00e5litelige filtreringssystem ikke var i stand til \u00e5 behandle tungmetaller. <\/p>\n\n\n\n

\n

\u201cTil tross for all \u00e6refrykten jeg opplevde i disse fjellene, ble jeg ganske v\u00e5t de fleste dagene.<\/em>\u201c<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Nordvest for Abancay bestemte jeg meg for \u00e5 ta fatt p\u00e5 Peru Great Divide, en langdistanse sykkeltur som strekker seg over 1600 kilometer tvers over de peruanske Andesfjellene. Jeg var litt nerv\u00f8s for \u00e5 sykle dypt inn i fjellene p\u00e5 dette stadiet, ettersom mye utstyr hadde blitt skadet i m\u00e5nedene f\u00f8r, inkludert, men ikke begrenset til, bremsefeil, skader p\u00e5 baknavet, knekkede teltstenger og gasslekkasjer i primusen. Det tok ikke lang tid f\u00f8r tingene ble verre og lengre reparasjonspauser ble n\u00f8dvendig. Jeg ventet p\u00e5 reservedeler fra utlandet mens jeg gikk turer i fjellene; likevel hopet logistiske forsinkelser seg opp til uker, og jeg fikk til slutt syklet mesteparten av ruten i begynnelsen av regntiden. Til tross for all \u00e6refrykten jeg opplevde i disse fjellene, ble jeg ganske gjennomv\u00e5t de fleste dagene. Jeg antar at jeg p\u00e5 dette stadiet tok det med godt hum\u00f8r; tross alt kom ingen store eventyr uten sine tilbakeslag. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

De kraftige regnskyllene forvandlet landskapet drastisk, og bakteppet av tordenskyer og t\u00e5kete fjelltopper ga en spesiell stemning. The Divide er ganske hard kost klatremessig med et dusin pass like under 5.000-metersgrensen og dype daler som skiller dem. \u00c5 sirkle rundt Cordillera Huayhuash og over Cordillera Blanca med mektige Nevado Huascar\u00e1n i sentrum var pustber\u00f8vende, og videre, via Huaraz og Ca\u00f1on del Pato, steg jeg ned i Sechura-\u00f8rkenen og presset meg mot grensen til Ecuador. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 den tiden var Ecuador under unntakstilstand p\u00e5 grunn av gjengvold og narkotikahandel. Siden dette hovedsakelig p\u00e5virket kystregionene, fortsatte jeg \u00e5 holde meg i h\u00f8yereliggende omr\u00e5der, sirklet rundt st\u00f8rre byer og unngikk \u00e5 ri om natten. Fremover l\u00f8nte ogs\u00e5 denne strategien seg godt da jeg reiste gjennom noen deler av s\u00f8rlige Colombia. N\u00e5r jeg navigerte gjennom konfliktomr\u00e5der, har strategien min alltid v\u00e6rt \u00e5 stole p\u00e5 lokalbefolkningen, og slik ble det at jeg endte opp med \u00e5 campe p\u00e5 noen flere tak, i bakg\u00e5rder og gjemmesteder enn jeg vanligvis gjorde. Sakte beveget jeg meg nordover, langs uendelig svingete veier, forbi Chimborazo og Cotopaxi, Ecuadors h\u00f8yeste stratovulkaner. <\/p>\n\n\n\n

I den nordlige delen av landet kom jeg igjen inn i tropene, og landskapet endret seg gradvis fra fjell til jungel. Trampoline del Muerto var mitt f\u00f8rste stopp i Colombia etter \u00e5 ha krysset en heller suspekt grense litt lenger s\u00f8r. En vindfull jungelvei som f\u00f8rte gjennom tidligere militsomr\u00e5de, det var en vakker tur, men mer enn \u00e9n gang ble jeg advart om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt, spesielt i avsidesliggende omr\u00e5der. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Geografisk sett har sentrale Colombia tre parallelle fjellkjeder, og jeg unngikk st\u00f8rre byer som Cali, og syklet gjennom den \u00f8stlige dalen, f\u00f8r jeg krysset midtveis n\u00e6r Ibagu\u00e9. Sakte, men sikkert var jeg p\u00e5 vei nordover i Andesfjellene, og hadde allerede satt kursen mot Vest-Afrika, da alt plutselig ble annerledes. Kombinasjonen av oljes\u00f8l og et hull i veien p\u00e5 nest siste nedstigning mot Medell\u00edn beseglet skjebnen min, og bortsett fra rikelig med kutt og skrubbs\u00e5r etter \u00e5 ha flydd over styret, endte jeg opp med et komplekst brudd i spolebenet som krevde umiddelbar operasjon, noe som til slutt etterlot meg med et implantat og en hel del skruer som holdt h\u00e5ndleddet mitt sammen. <\/p>\n\n\n\n

Jeg var knust, enda mer da jeg til slutt ble tvunget til \u00e5 reise til Europa for \u00e5 fortsette behandlingen. Selv f\u00f8r operasjonen visste jeg alltid at jeg ville tilbake, men mens sykkelen og utstyret mitt hadde blitt igjen og var klare til \u00e5 fortsette, oppsto tvil. Bortsett fra fysiske skader og en lang rekonvalesens, var det en periode med introspeksjon, mest for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved mine egne motiver. Til slutt husket jeg hvorfor hele dette eventyret hadde startet til \u00e5 begynne med: Jeg ville oppleve livet p\u00e5 mine egne premisser, uten noen backupl\u00f8sninger og med alt som, p\u00e5 godt og vondt, kom min vei. Handlefrihet, tross alt, ligger i \u00e5 ikke la omstendighetene definere utfallet, og mer enn noe annet ville jeg skrive slutten p\u00e5 min egen historie. <\/p>\n\n\n\n

Det var derfor at litt over to m\u00e5neder etter operasjonen ble sykkelen min og jeg gjenforent i Dakar i Senegal \u2013 stedet jeg egentlig skulle ha ankommet til fra Colombia f\u00f8r ulykken. Til tross for noen mindre smerter de f\u00f8rste dagene, f\u00f8lte jeg meg raskt vel igjen mens jeg syklet s\u00f8rover mot Gambia. Afrika har hatt en spesiell plass i hjertet mitt helt siden jeg reiste med ryggsekk gjennom store deler av kontinentet for nesten et ti\u00e5r siden. Det er uten tvil et intenst og ubarmhjertig sted, og det er en rytme i livet der som er s\u00e5 oppkvikkende at den fikk meg til \u00e5 glemme alle plager jeg hadde hatt de foreg\u00e5ende m\u00e5nedene i l\u00f8pet av f\u00e5 dager. <\/p>\n\n\n\n

En kort tur langs Gambiaelven senere, skiftet jeg retning nordover og fikk etter hvert \u00f8ye p\u00e5 verdens st\u00f8rste \u00f8rken. Enhver som noen gang har v\u00e5get seg inn i Sahara, har kanskje raskt innsett at vindene er den dominerende kraften i denne delen av verden, selv om heten var uutholdelig de fleste dager. P\u00e5 grunn av den ekstreme temperaturforskjellen mellom det kj\u00f8lige Atlanterhavet og den enorme heten i Saharas indre, bl\u00e5ser de r\u00e5dende passatvindene s\u00f8rover, og dermed hadde jeg vinden mot meg de neste 3 500 kilometerne. Som skjebnen ville ha det, var jeg igjen p\u00e5 vei mot \u00f8rkenen midt p\u00e5 sommeren, og dermed, i midten av juni 2025, krysset jeg grensen til Mauritania og tr\u00e5dte inn i en verden av sanddyner, nomader og mystiske fortellinger fra lenge svunne tider. <\/p>\n\n\n\n

I likhet med Australia, kjente jeg igjen \u00f8rkenens sterke grep, og i stedet for \u00e5 dra nordover og ta den raske veien, dro jeg vestover mot Mali og Algerie. Det var en lang, ensom og tung rute opp til Adrar-plat\u00e5et, en rute som med tiden skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re for vanskelig. Over kraftig korrugert og sandete spor klarte jeg \u00e5 n\u00e5 Chinguetti, en gammel bosetning langs gamle transsahariske handelsruter, f\u00f8r jeg fors\u00f8kte \u00e5 fortsette rideturen mot Ouadane, en av verdens mest \u00f8de bosetninger. Uten ly \u00e5 finne for \u00e5 unnslippe det fiendtlige milj\u00f8et, syklet jeg videre, men dagen etter steg temperaturene til en d\u00f8delig 51\u00b0C i skyggen, og selv om kroppen min holdt ut mye lenger enn jeg trodde var mulig, brakk \u00f8rkenen meg til slutt. <\/p>\n\n\n\n

Gjennom hele min tid i Mauritania s\u00e5 jeg aldri dagtemperaturer under 40 grader, unntatt i havnebyen Nouadhibou ved grensen til Vest-Sahara. Etter \u00e5 ha syklet ned fra Adrar etter en hvileperiode, ble ting derfor ikke mye lettere, men langs kysten var i det minste ly og vann lettere \u00e5 skaffe, og til slutt ble Nouadhibou et fint sted \u00e5 hvile. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Men fiendtlig som naturen m\u00e5tte v\u00e6re i dette hj\u00f8rnet av verden, finnes det um\u00e5telig skj\u00f8nnhet \u00e5 finne, og mer enn noe annet ble jeg fascinert av nomader som har hatt Sahara som hjemsted i mange \u00e5rhundrer. Men selv om ting ser rolige ut p\u00e5 utsiden, medf\u00f8rte det \u00e5 g\u00e5 inn i Vest-Saharas territorium nye erkjennelser, hvorav mange var vanskelige \u00e5 b\u00e6re. Et konfliktomr\u00e5de i fem lange ti\u00e5r n\u00e5, er omr\u00e5det ikke bare omstridt med en stor milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse langs grensene, men det er et av de mest minerte omr\u00e5dene i verden. Legg til en av verdens st\u00f8rste flyktningleirer p\u00e5 den algirske grensen i Tindouf, og et stort antall mennesker som pr\u00f8ver \u00e5 n\u00e5 Kanari\u00f8yene med b\u00e5t fra kysten lenger nord inn i blandingen, og plutselig ble rask sykling erstattet av en levd erfaring av geopolitisk konflikt. <\/p>\n\n\n\n

At menneskeheten aldri ser ut til \u00e5 l\u00e6re av sin egen historie, g\u00e5r sannsynligvis utenfor rammen av denne artikkelen, men kanskje jeg kan si at selv i konflikt- og krigssoner, tross alle forskjeller vi m\u00e5tte ha, fikk jeg sjansen til \u00e5 m\u00f8te medf\u00f8lende og snille mennesker, hvis livssyn er alt annet enn det samme som ditt og mitt. Under den andre og verste av tre sandstormer jeg kjempet meg gjennom, ble en ambulanse stasjon midt i \u00f8demarken mitt eget flyktningleir. Mens veggene ristet mot vinden og sand trengte inn gjennom sprekkene, delte jeg et m\u00e5ltid og latter og et \u00f8yeblikk av tr\u00f8st med tre fremmede \u2013 alt midt i en konflikt sone i verdens st\u00f8rste \u00f8rken under en sommerkvel. Jeg vet ikke med deg, men s\u00e5 vidt jeg vet, var alt som trengs for \u00e5 forst\u00e5 hva det vil si \u00e5 v\u00e6re menneske, funnet akkurat der og da.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 et mer spirituelt plan hadde \u00f8rkenen en m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re t\u00e5lmodighet p\u00e5 som jeg ikke har funnet noe annet sted. Mange dager, jo hardere jeg pr\u00f8vde \u00e5 komme meg fremover, jo mer hardnakket syntes vinden \u00e5 presse imot meg; en kamp som jeg tapte gang p\u00e5 gang. \u00c5 gi opp er til syvende og sist en dyd som \u00f8rkenen l\u00e6rer bort med intens n\u00e5del\u00f8shet, og da jeg endelig forlot Vest-Sahara til fordel for Marokkos Atlasfjell, satt jeg igjen med en ydmykhet jeg ikke har f\u00f8lt p\u00e5 lenge. <\/p>\n\n\n\n

Midten av august 2025 krysset jeg H\u00f8y-Atlasfjellene, og fulgte gamle berberstier inn i dype, gr\u00f8nne daler som stod i kontrast til det ellers livl\u00f8se \u00f8rkenlandskapet. Det var fantastisk \u00e5 slynge seg gjennom disse ulendte landskapene, og vakre scenerier utfoldet seg for \u00f8ynene mine dag etter dag. Sakte fornemmet jeg en endring i vinden, og lukten av furutr\u00e6r fra Middelhavet kom mot meg. Stort sett f\u00f8lte jeg meg melankolsk, men ogs\u00e5 engstelig da jeg s\u00e5 klippen Gibraltar dukke opp i det fjerne. Lenge hadde jeg visst at dette eventyret forandret meg, men jeg hadde enn\u00e5 ikke funnet ut n\u00f8yaktig hvor mye. Midten av september 2025 landet jeg i Spania, overveldet over hvor fremmed jeg f\u00f8lte meg i et hj\u00f8rne av verden jeg hadde kjent mesteparten av livet mitt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\n

\u201cDa jeg kom til Danmark, var dagene s\u00e5 korte at jeg syklet inn i m\u00f8rket dag etter dag mens sykkelen min sakte gikk i oppl\u00f8sning.\u201c<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Av kj\u00e6rlighet til fjellene tok jeg den lengre veien hjem til Norge, og krysset det portugisiske innlandet, Pyreneene og de franske Alpene f\u00f8r vinteren til slutt la seg over meg igjen. Da jeg n\u00e5dde Danmark, var dagene s\u00e5 korte at jeg syklet inn i m\u00f8rket dag etter dag mens sykkelen min sakte gikk i oppl\u00f8sning. Via Sveriges s\u00f8rkyst presset jeg meg nordover gjennom kulde og regn, og f\u00f8r lenge, 1338 dager etter at jeg forlot Norge, fant jeg meg selv hjemme igjen akkurat i tide til julen 2025. Etter \u00e5 ha tr\u00e5kket over 55 000 kilometer rundt jorden og samlet godt over en halv million h\u00f8ydemeter, hadde den opprinnelige ideen om \u00e5 sykle fra Norge til India blitt til noe langt st\u00f8rre enn jeg noen gang hadde forestilt meg. <\/p>\n\n\n\n

Det er ingen overdrivelse \u00e5 si at kapitlet som f\u00f8lger en s\u00e5 lang reise er langt fra enkelt, og \u00e6rlig talt et jeg fortsatt navigerer. Det var umulig \u00e5 observere all endringen som kom min vei mens jeg gikk gjennom det, og derfor fortsetter mange observasjoner \u00e5 utfolde seg mens jeg befinner meg i kjent terreng. Reisen jeg en gang startet, endret seg drastisk med \u00e5rene, og til slutt ble sykling et rent redskap for en annen type eventyr.<\/p>\n\n\n\n


Takk for at du har lest s\u00e5 langt, og jeg h\u00e5per du har hatt det g\u00f8y! Skulle du ha sp\u00f8rsm\u00e5l eller bare vil si hei, tar jeg meg alltid tid til \u00e5 svare p\u00e5 meldingene mine personlig. E-post: hello@andreasgraf.co<\/a><\/p>\n\n\n\n

Mer informasjon finnes p\u00e5 www.andreasgraf.co<\/a> eller @andreas_p\u00e5_tur<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

When Andreas left us at the end of Part 1, he was standing on the edge of Asia in Timor-Leste, preparing for what would become one of the most demanding chapters of his expedition. In 2022 he had quietly rolled out of Norway with little more than a bicycle, a tent, and a desire to […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":39144,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-39143","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-articles"],"acf":[],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t