{"id":30786,"date":"2025-05-04T22:51:56","date_gmt":"2025-05-04T21:51:56","guid":{"rendered":"https:\/\/cyclenorway.com\/?p=30786"},"modified":"2025-05-04T22:51:56","modified_gmt":"2025-05-04T21:51:56","slug":"alone-on-two-wheels","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/alene-pa-to-hjul\/","title":{"rendered":"Alene p\u00e5 to hjul: Del 2"},"content":{"rendered":"

En jentes sykkeltur gjennom Norge \u2013 del 2 <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi gjenforenes med Angela p\u00e5 hennes 11-dagers eventyr fra Oslofjorden til h\u00f8ylandet i sentrale Norge. Alene p\u00e5 avsidesliggende veier med bare hennes trofaste sykkel til \u00e5 drive henne fremover. Del 1<\/strong> av reisen kan finnes her<\/a><\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

Tekst og bilder av\u00a0Angela Bonaccorso<\/a><\/strong><\/em>, en italienskf\u00f8dt kreativ person bosatt i Barcelona, Spania. Spesiell takk til Guido Gazzaniga og Gjermund Gustavsen for bidrag med tre bilder<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Dag 6 \u2013 Fra Aurlandsvangen til Borgund | 72 km \u2013 1.740 m stigning<\/strong>
Jeg fortsetter reisen med Andrea og Mijol. En lang stigning venter oss, visstnok den mest utfordrende p\u00e5 turen. Det er ingen vei utenom, da det eneste alternativet er en tunnel som er stengt for sykler. Heldigvis er veien asfaltert, og den f\u00f8rste delen har utsikt over fjorden. Det minner meg om utsikten fra mine kj\u00e6re innsj\u00f8er i Lombardia: horisonten som forsvinner inn i fjell som stuper bratt ned i vannet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Stigningen merkes med en gang. Vi tr\u00e5kker sakte, stopper av og til for motiver. Deretter, gradvis, mister vi fjorden av syne og beveger oss inn i et mer fjellrikt landskap, som minner meg om de barske toppene i Catalunya. En venn hadde fortalt meg at denne stigningen ville bli t\u00f8ff, men han sa ogs\u00e5 at den vakreste delen ville komme etterp\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Og faktisk, etter hvert som vi n\u00e6rmer oss toppen, begynner jeg \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor. Blant disse steinete toppene begynner innsj\u00f8er \u00e5 dukke opp. Vi benytter oss av solskinnet og det gode v\u00e6ret til en lang pause og noe \u00e5 spise. Vi m\u00f8ter en annen sykkelturist, prater litt med ham \u2013 han skal nordover \u2013 og s\u00e5 setter vi av g\u00e5rde igjen.<\/p>\n\n\n\n

Et \u00e5pent plat\u00e5 strekker seg ut foran oss, med fantastisk utsikt. En jevn opp- og nedtursferd p\u00e5 en asfaltert vei som snor seg gjennom innsj\u00f8er, topper og isbreer. Det er utrolig \u2013 Norge slutter aldri \u00e5 forbl\u00f8ffe meg. Vi fyller flaskene v\u00e5re med friskt vann fra en foss.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Jeg f\u00f8ler meg nesten trist for at nedstigningen begynner? det betyr \u00e5 forlate disse landskapene bak.<\/p>\n\n\n\n

Vi n\u00e5r den f\u00f8rste landsbyen. Jeg er n\u00e5 halvveis p\u00e5 turen og m\u00e5 \u00f8ke tempoet hvis jeg vil rekke fram til Oslo i tide til returflyet mitt. S\u00e5 mens Andrea og Mijol stopper p\u00e5 en campingplass, bestemmer jeg meg for \u00e5 fortsette.<\/p>\n\n\n\n

Det er merkelig \u2013 f\u00f8r jeg m\u00f8tte dem f\u00f8lte jeg meg ensom, og etter to dager sammen f\u00f8ler jeg behovet for ensomhet igjen: \u00e5 g\u00e5 i mitt eget tempo, stoppe n\u00e5r jeg vil, forbli i stillhet, lytte til mine sanser. Men s\u00e5 snart vi sier farvel, f\u00f8ler jeg en liten tomhet igjen. Som om lykke ikke kunne v\u00e6re \u2013 eller kunne v\u00e6re \u2013 til stede i begge alternativer. S\u00e5 jeg pr\u00f8ver \u00e5 huske grunnene til at jeg noen ganger velger \u00e5 reise alene. Og jeg g\u00e5r videre.<\/p>\n\n\n\n

Den tilbakevendende tanken vender tilbake: hvor skal jeg sove i natt? Jeg sjekker kartet og ser etter en potensiell leirplass. Jeg skanner omgivelsene, men ingenting f\u00f8les riktig: for br\u00e5kete, for skr\u00e5tt, for ujevnt, for n\u00e6rt veien. Jeg sjekker Park4Night-appen og ser et par rasteplasser langs veien, s\u00e5 n\u00e5r jeg finner den f\u00f8rste, bestemmer jeg meg for \u00e5 stoppe.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r jeg setter opp teltet, pr\u00f8ver jeg alltid \u00e5 tune inn p\u00e5 hvordan jeg har det, hvilke fornemmelser jeg merker, og i mellomtiden lager jeg middag. Det er andre campere og bobiler. Det er absolutt ikke et spektakul\u00e6rt sted, men det virker som et rolig omr\u00e5de. Jeg setter opp teltet og avslutter en dag til.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Dag 7 \u2013 Fra Borgund til Ulls\u00e5k | 72 km \u2013 1 100 m stigning <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mens jeg reiser gjennom Norge, er MorNord<\/a> ultracyklist-arrangement finner sted \u2014 selve l\u00f8pet som inspirerte mye av rute- og veivalgene mine. Det er organisert av Bruno, en italiensk venn, og jeg kjenner noen av rytterne som deltar: det er Guido, en fyr fra Milano, og Pierfrancesco, som jeg m\u00f8tte p\u00e5 en av sykkelturene mine i Alpene. S\u00e5 er det den legendariske Tatiana, som jeg ble kjent med under Komoot Women Rally i Badlands.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Det er fantastisk hvordan sykling samler folk. Vi tilbrakte bare kort tid sammen, likevel f\u00f8les det som om vi har kjent hverandre i \u00e5revis. Jeg passerer et av de offisielle sjekkpunktene \u2013 en stavkirke, en tradisjonell trekirke med m\u00f8rkt t\u00f8mmer og en virkelig fascinerende struktur. Det er noe mystisk ved den.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 f\u00f8lger dagens store stigning. Sceneriet er ikke spesielt bevegende i starten, men tanken p\u00e5 \u00e5 se kjente ansikter langs veien gj\u00f8r det hele mer spennende. F\u00f8rste person jeg m\u00f8ter er Guido. Han er full av entusiasme, tydelig fortryllet av dette landet, selv om han er synlig sliten. Vi tar bilder av hverandre f\u00f8r han drar videre \u2013 han har fortsatt lang vei igjen! Deretter krysser jeg veg med Pierfrancesco \u2013 alltid blid og opplagt. Akkurat tid til en rask selfi og en Instagram-story, s\u00e5 haster vi videre hver til v\u00e5rt. Bare Tatiana mangler. Vi utveksler noen meldinger og avtaler \u00e5 m\u00f8tes neste dag. Det er hun som foresl\u00e5r en omvei som skal vise seg \u00e5 bli et h\u00f8ydepunkt p\u00e5 turen: Mj\u00f8lkevegen.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Jeg fortsetter videre, g\u00e5r meg f\u00f8rst litt vill p\u00e5 en r\u00f8ff sti hvor jeg m\u00e5 trille sykkelen opp og ned bratte partier \u2013 tungt arbeid! Etter hvert kommer jeg meg tilbake til asfalten, hvor jeg blir st\u00e5ende og m\u00e5pe over synet av vakre, gr\u00f8nne tak som glir pent inn i landskapet. Jeg bestemmer meg for \u00e5 overnatte p\u00e5 en campingplass. Og med litt flaks f\u00e5r jeg tilbud om en liten hytte til samme pris som en teltplass \u2013 kun 15 euro. Jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 heldig.<\/p>\n\n\n\n

Dag 8 \u2013 Fra Ulls\u00e5k til Ryfoss | 63 km \u2013 800 m stigning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Etter Tatianas r\u00e5d velger jeg \u00e5 justere ruten min \u2013 jeg vil gi meg selv en siste h\u00f8ydare f\u00f8r jeg drar tilbake til Oslo. S\u00e5 jeg tar en liten omvei for \u00e5 sykle i det minste en del av Mj\u00f8lkevegen.<\/p>\n\n\n\n

Landskapene ser allerede lovende ut!<\/p>\n\n\n\n

Tatiana og jeg m\u00f8tes midt p\u00e5 en smal sti gjennom skogen. Det er utrolig \u2013 bare for noen m\u00e5neder siden m\u00f8ttes vi i dype s\u00f8r i Andalusia, og n\u00e5 er vi her igjen, gjenforent i nord ?. Og igjen, med henne, f\u00f8les det som om vi aldri egentlig har mistet kontakten.<\/p>\n\n\n\n

Etter m\u00f8tet v\u00e5rt, st\u00e5r jeg overfor flere kilometer med r\u00f8ff, ujevn sti. Jeg m\u00e5 av og til trille sykkelen, f\u00f8ttene mine synker ned i gj\u00f8rma. Som vanlig pr\u00f8ver jeg \u00e5 h\u00e5ndtere angsten som isolerte steder kan gi meg. Til slutt n\u00e5r jeg et bredere spor som leder til en liten landsby. Jeg stopper ved et supermarked for \u00e5 kj\u00f8pe noe \u00e5 spise, og regnet begynner. Jeg s\u00f8ker ly i et av disse piknikomr\u00e5dene med bord \u2013 mine frelsere igjen! Jeg spiser, sjekker ruten og tegner litt. Leve disse sm\u00e5 rasteplassene!<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Dag 9 \u2013 Melkeveien | Fra Ryfoss til Leira | 78 km \u2013 1 300 m stigning <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tid for \u00e5 ri p\u00e5 Melkeveien, turens siste store h\u00f8ydepunkt. V\u00e6ret er ikke det beste: det er kaldt, overskyet, og klatringen som ligger foran oss ser ganske seri\u00f8s ut. Men som jeg alltid sier til meg selv: del det du er redd for inn i sm\u00e5, h\u00e5ndterbare biter. Og husk \u2013 du kan alltid snu.<\/p>\n\n\n\n

Jeg begynner \u00e5 tr\u00e5kke og kommer til et lite informasjonssenter, hvor klatringen mot Mj\u00f8lkevegen begynner. Jeg tar en kort pause og fortsetter s\u00e5. Tross alt er det stigningene jeg liker aller best. Det er der jeg, tr\u00e5kk for tr\u00e5kk, finner rytmen igjen. Og det er ogs\u00e5 slik jeg holder meg varm!<\/p>\n\n\n\n

Etter hvert som jeg n\u00e6rmer meg toppen, begynner jeg \u00e5 kjenne vinden og kulden mer intenst. Jeg stopper for \u00e5 ta p\u00e5 meg mer kl\u00e6r og hanskene. S\u00e5 plutselig \u2013 ser jeg en flokk reinsdyr. De l\u00f8per sammen, som en familie, og krysser veien rett foran meg. Jeg st\u00e5r bare der i \u00e6refrykt. Det f\u00f8les som om jeg er i en National Geographic-dokumentar. Kulden, slitenheten, frykten \u2013 alt forsvinner. Jeg takker Norge stille igjen for dette utrolige \u00f8yeblikket.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Jeg setter meg p\u00e5 sykkelen igjen, og n\u00e5r til slutt toppen. Foran meg: en fantastisk utsikt over forrevne, sn\u00f8dekte topper som er omgitt av t\u00e5ke, dukker opp og forsvinner bak skyene, og en dal som ender i en rolig innsj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

Jeg m\u00f8ter to kvinner, sannsynligvis i seksti\u00e5rene, som sykler p\u00e5 elsykler. De er norske og s\u00e5 fulle av energi. Jeg vil gjerne forestille meg selv slik i fremtiden ?. Vi prater litt, jeg sp\u00f8r dem hvor de kommer fra, hva som venter meg p\u00e5 den andre siden, og de tar et bilde av meg.<\/p>\n\n\n\n

Jeg starter nedstigningen \u2013 og det er s\u00e5 vakkert at jeg skulle \u00f8nske det aldri tok slutt. Det er sommer, men fargene f\u00f8les som begynnelsen p\u00e5 h\u00f8sten. Jeg stopper for noen flere bilder, og forlater deretter landskapet motvillig. Det er kaldt, veldig overskyet, og regnet er p\u00e5 vei igjen. Jeg ser etter en leirplass for natten \u2013 forh\u00e5pentligvis t\u00f8rr. Jeg trenger \u00e5 lade opp til den siste dagen av dette eventyret!<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Dag 10 \u2013 Fra Leira til Buvatnet | 57 km \u2013 990 m stigning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er den siste dagen av turen, siste etappe av reisen. V\u00e6ret ser lovende ut, og jeg vil avslutte p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Jeg sier til meg selv at jeg ikke kan dra fra Norge uten \u00e5 oppleve en skikkelig natt med vill camping. Jeg vil finne et spesielt sted, et som er p\u00e5 vei tilbake og hvor jeg ogs\u00e5 kan f\u00f8le meg trygg.<\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha bladd gjennom diverse campingplassapper, finner jeg en som virker perfekt, s\u00e5 jeg endrer ruten for \u00e5 komme frem dit. Jeg passer ogs\u00e5 p\u00e5 at det er n\u00e6r en togstasjon for neste dag, slik at jeg enkelt kan komme meg tilbake til Oslo. Jeg aner ikke hvordan det vil bli, men jeg vil v\u00e6re forberedt. Jeg handler inn litt til middag og setter kursen ut p\u00e5 sykkelen. Veien er ikke spesielt bemerkelsesverdig, men jeg vet enn\u00e5 ikke at dette kommer til \u00e5 bli det vakreste villcampingstedet jeg noensinne har hatt.<\/p>\n\n\n\n

Jeg g\u00e5r inn p\u00e5 en grusvei, med flere opp- og nedturer, til jeg kommer til en stor innsj\u00f8. Jeg tar en pause for \u00e5 vurdere omr\u00e5det, men jeg er ikke overbevist enn\u00e5, s\u00e5 jeg fortsetter. En annen innsj\u00f8 \u00e5pner seg foran meg, og jeg pr\u00f8ver \u00e5 finne en sti n\u00e6rmere bredden der jeg kunne sette opp teltet mitt. Og jeg finner den. Et lite omr\u00e5de med noen omvendte b\u00e5ter, en rolig speillignende innsj\u00f8, bare meg og naturen. Dette er leirplassen min.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Som alltid venter jeg litt f\u00f8r jeg sl\u00e5r opp teltet mitt, bare for \u00e5 se om noen andre dukker opp. Fra sj\u00f8en ser jeg to kanoer n\u00e6rme seg. Wow, ingen kommer fra land, men noen kommer fra vannet?! De er et par, vinker idet de passerer og fortsetter \u00e5 padle p\u00e5 vei. Jeg smiler for meg selv og innser hvor mange ganger jeg har forestilt meg dramatiske scenarioer i hodet mitt som ikke har noen forbindelse med virkeligheten (vi skaper ofte disse sm\u00e5 filmene i hodet v\u00e5rt, men virkeligheten er alltid tryggere enn frykten v\u00e5r).<\/p>\n\n\n\n

Himmelen begynner \u00e5 bli rosa. Norske solnedganger varer evig, og dette er den vakreste jeg noensinne har sett. Denne rosa himmelen som reflekteres i vannet, bare for meg. Jeg skulle \u00f8nske det aldri tok slutt. Jeg henter skisseboken min og begynner \u00e5 male, lar \u00f8yeblikket synke inn. Jeg lager middag... og har nesten ikke lyst til \u00e5 legge meg. Jeg skulle \u00f8nske dette \u00f8yeblikket kunne vare evig.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Dag 11 \u2013 Fra Buvatnet til Nesbyen | 18,9 km \u2013 110 h\u00f8ydemeter stigning <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg v\u00e5kner igjen foran denne innsj\u00f8en. Det er s\u00e5 vakkert at jeg ikke vil dra. Men flyet mitt hjem er allerede bestilt, og jeg har ikke tid til \u00e5 sykle lenger. Jeg tar toget tilbake til Oslo, der Warmshowers-verten min venter p\u00e5 meg. Det er nesten bare nedoverbakke, s\u00e5 jeg kommer meg raskt til stasjonen. Jeg er ikke helt sikker p\u00e5 hvordan togene fungerer, s\u00e5 jeg sp\u00f8r noen folk, laster ned en app og innser at toget er fullbooket! Jeg bestemmer meg for \u00e5 vente p\u00e5 det likevel. Jeg er heldig \u2013 n\u00e5r toget kommer, forteller kondukt\u00f8ren meg at det er en ledig plass til meg. Jeg betaler for billetten om bord, parkerer sykkelen min og setter meg ved siden av en nederlandsk jente som forteller meg at hun skal flytte til Barcelona. For en tilfeldighet!<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Etter et par timer tar toget meg til Oslo. Den virkelige slutten p\u00e5 reisen min. De sier at den som vender tilbake fra en tur aldri er den samme personen som dro. Det er mindre enn to uker siden jeg syklet gjennom deler av Norge, men det f\u00f8les som s\u00e5 mye mer. Kanskje er det kontrasten av f\u00f8lelser og landskap, solskinn og regn, anstrengelse og undring, t\u00e5rer og skj\u00f8nnhet som fulgte hvert pedalslag.<\/p>\n\n\n\n

Jeg f\u00f8ler meg sliten, men ogs\u00e5 sterkere. Lettere. Lykkeligere. Jeg klarte det \u2013 jeg oppfylte enda en av mine sm\u00e5 dr\u00f8mmer. Jeg red gjennom det jeg bare kan beskrive som et lite paradis.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg g\u00e5r av toget og inn p\u00e5 Oslo sentralstasjon, omgitt av en str\u00f8m av mennesker, stopper en fyr meg og sp\u00f8r: \u201cHvor kommer du fra?\u201d Han forteller at han en gang syklet hele veien til Barcelona og at han ogs\u00e5 skal flytte dit snart. Ja, verden er virkelig liten \u2013 og det er utrolig hvordan sykler kan knytte oss sammen s\u00e5 naturlig. Jeg smiler, g\u00e5r ut, og lar byen omfavne meg. Uten at jeg engang var klar over det, hadde et nytt kapittel i livet mitt allerede begynt.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Oppdag hele ruten her<\/a><\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Her er noen tips til f\u00f8rstegangs solo kvinnelige sykkelturister som kommer til Norge:\n\n* **Planlegg ruten din n\u00f8ye:** Norge har mange vakre sykkelruter, men terrenget kan v\u00e6re krevende. Unders\u00f8k ruter som passer ditt ferdighetsniv\u00e5 og fysiske form. Vurder \u00e5 bruke sykkelkart eller apper som er spesielt designet for syklister.\n* **Pakk smart:** Ta med kl\u00e6r som t\u00e5ler all slags v\u00e6r. Lag-p\u00e5-lag-prinsippet er essensielt i norsk v\u00e6r, som kan skifte raskt. Inkluder regnt\u00f8y, vindtett jakke, varme kl\u00e6r, hansker og lue. Ikke glem verkt\u00f8y og reservedeler til sykkelen din.\n* **Sikkerhet f\u00f8rst:** Fortell noen hvor du skal og n\u00e5r du forventer \u00e5 v\u00e6re tilbake. Ha med en fulladet mobiltelefon og et eksternt batteri. Informer deg om lokale n\u00f8dnumre. V\u00e6r synlig, spesielt i trafikkerte omr\u00e5der, og bruk hjelm.\n* **Valg av sykkel:** S\u00f8rg for at sykkelen din er i god stand og egnet for typen terreng du skal sykle i. En hybrid- eller gravelsykkel er ofte et godt valg for variert norsk terreng.\n* **Overnatting:** Bestill overnatting p\u00e5 forh\u00e5nd, spesielt i h\u00f8ysesongen. Vurder alt fra campingplasser og hytter til hoteller. Mange sykkelruter har spesifikke overnattingssteder for syklister.\n* **Tilpasningsdyktighet:** V\u00e6r forberedt p\u00e5 at ting ikke alltid g\u00e5r som planlagt. V\u00e6ret kan tvinge deg til \u00e5 endre planer, eller du kan m\u00f8te uventede utfordringer. V\u00e6r fleksibel og \u00e5pen for nye opplevelser.\n* **Nyt naturen og kulturen:** Norge er et utrolig vakkert land. Ta deg tid til \u00e5 stoppe opp, nyte utsikten og interagere med lokalbefolkningen. Norske folk er generelt vennlige og hjelpsomme.\n* **L\u00e6r noen grunnleggende norske fraser:** Selv om mange nordmenn snakker godt engelsk, blir det ofte satt pris p\u00e5 om du kan noen enkle norske ord som \"hei\", \"takk\" og \"unnskyld\".\n* **V\u00e6r klar for bakker:** Norge er kjent for sine fjell og daler. V\u00e6r forberedt p\u00e5 en del stigning, spesielt hvis du velger ruter i innlandet eller langs fjordene.\n* **Trafikkregler:** Sett deg inn i norske trafikkregler for syklister. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 annen trafikk, spesielt p\u00e5 smale veier.\n\nKos deg p\u00e5 sykkeltur i Norge!<\/strong>
Gj\u00f8r det! Norge byr p\u00e5 fantastiske landskap, rolige veier og en im\u00f8tekommende friluftskultur. V\u00e6r forberedt p\u00e5 kulde, regn og skiftende v\u00e6r \u2013 lag-p\u00e5-lag-bekledning er essensielt. Telt\/bivuakk er lovlig og akseptert, og det finnes mange gapahuker. Bruk sunn fornuft og stol p\u00e5 instinktene dine.<\/p>\n\n\n\n

Hadde du noen d\u00e5rlige eller ubehagelige opplevelser i Norge?<\/strong>
Ingen negative opplevelser eller merkelige m\u00f8ter. Til tider f\u00f8lte jeg meg litt ensom siden nordmenn kan v\u00e6re reserverte, men aldri utrygg. Angsten min var ofte verre enn virkeligheten \u2013 ting ordner seg som regel bedre enn forventet. Bare forbered deg p\u00e5 v\u00e6ret og la reisen utfolde seg.<\/p>\n\n\n\n

Er det noe Norge kunne forbedre for enslige kvinnelige reisende?<\/strong>
Ingenting stort \u2013 Norge f\u00f8les veldig trygt og im\u00f8tekommende. Kulturen med likestilling og friheten til \u00e5 telte ute er virkelig til hjelp. Mer synlighet for grupper for kvinner innen friluftsliv eller soloreiser kunne hjelpe nykommere med \u00e5 f\u00f8le seg mer tilknyttet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

One Girl\u2019s Bikepacking Journey Through Norway – Part 2 We rejoin Angela on her 11-day adventure from Oslo Fjord to the highlands of central Norway. Alone on remote roads with just her trusty bike to power her on. Part 1 of the journey can be found here. Text and photos by\u00a0Angela Bonaccorso, an Italian-born creative […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":30787,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[44,19,36,45,63,35],"class_list":["post-30786","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-articles","tag-bikepacking","tag-featured","tag-gravel","tag-mjolkevegen","tag-solo-riding","tag-weather"],"acf":[],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30786","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=30786"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30786\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/30787"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=30786"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=30786"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=30786"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}