{"id":24624,"date":"2024-10-22T09:18:46","date_gmt":"2024-10-22T08:18:46","guid":{"rendered":"https:\/\/cyclenorway.com\/?p=24624"},"modified":"2024-10-22T09:18:46","modified_gmt":"2024-10-22T08:18:46","slug":"through-peaks-and-plateaus-my-mjolkevegen-ride-rolls-on","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/gjennom-topper-og-plataer-ruller-mjolkevegen-min-videre\/","title":{"rendered":"Gjennom topper og plat\u00e5er: Min Mj\u00f8lkevegen-tur ruller videre"},"content":{"rendered":"

Tekst og bilder av Gjermund Gustavsen \u2013 Del 2 av 2 (Del 1 her)<\/a><\/p>\n\n\n\n

Videre der vi slapp i g\u00e5r, fortsetter jeg min uforutsigbare reise langs Mj\u00f8lkevegen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg er p\u00e5 kanten av den ber\u00f8mte Jotunheimen \u2013 hjem til kjemper og troll \u2013 mens jeg lyner opp den improviserte hulen min. Solen hilser meg varmt, og i motsetning til de mytiske skapningene, gj\u00f8r jeg ikke<\/em> blir til stein ved f\u00f8rste lys. Tvert imot \u2013 jeg er levende og full av energi, utstrakt i lyngen mens en flokk sauer g\u00e5r forbi. Disse lodne skyene p\u00e5 bein skiller seg ut mot en himmel som er fullstendig klar over meg.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\"Mj\u00f8lkevegen<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Hvis fysisk trening er n\u00f8kkelen til god s\u00f8vn, s\u00e5 antar jeg at i natt var en slags bevis. Selv om den siste bakken nesten tok knekken p\u00e5 meg, f\u00f8ler jeg meg overraskende uthvilt mens jeg skrur p\u00e5 campingkokeren utenfor teltet mitt. Gassen som freser blander seg med den friske morgenluften, og b\u00e6rer l\u00f8ftet om fersk kaffe og nytt eventyr. Under meg snor grusveien seg i begge retninger, og b\u00e6rer fortsatt sporene etter g\u00e5rsdagens hardt tilkjempede kilometer.<\/p>\n\n\n\n

Det er m\u00e5neder siden jeg sist la ut p\u00e5 en seri\u00f8s tur. Teltet var et upr\u00f8vd sjansespill, v\u00e6ret et kast med terningen, og forberedelsene mine alt annet enn ideelle. Likevel er jeg her, fullstendig oppslukt i \u00f8yeblikket, og nyter en vakker morgen s\u00e5 det holder. Men reisen er bare halvveis, og n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 dra. Igjen.<\/p>\n\n\n\n

Turistnav<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mens jeg sykler gjennom det kuperte jordbrukslandskapet, er sykkelen min og jeg de eneste tegnene p\u00e5 moderne liv i det som lett kunne passere for et landskap fra 1800-tallet. Beina mine holder stand bedre enn forventet, og jeg er trygg p\u00e5 at den stive nakken min vil l\u00f8sne snart. En rekke dumper er det siste st\u00f8tet som trengs for \u00e5 vekke meg helt, og h\u00f8ydemeterne minner meg om at, selv om det er s\u00f8ndag, er jeg n\u00e5 i full gang med arbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Jeg trodde Beitost\u00f8len var rett rundt hj\u00f8rnet, men det tar solide 40 minutter med klatring og nedoverbakke f\u00f8r jeg endelig ruller inn. Stemningen endrer seg merkbart, og plutselig er det bare \u201cturistknutepunkt m\u00f8ter chic alpin resort\u201d, med sportsbiler p\u00e5 parkeringsplassene og folk som spaserer rundt i Patagonia<\/em> vester. Det sl\u00e5r meg ut av eventyrstemningen, og jeg bestemmer meg raskt for at dette ikke er et sted jeg vil dvele lenge.<\/p>\n\n\n\n

Jeg stikker innom den s\u00f8ndags\u00e5pne matbutikken for noen n\u00f8dvendigheter. P\u00e5 vei ut g\u00e5r jeg rett inn i en gruppe syklister som er dypt inne i en samtale om forholdene p\u00e5 stien foran dem. Ordet \u201cmarmor\u201d nevnes n\u00e5r de beskriver grusen, og selv om de nettopp har ridd den, virker de nesten misunnelige p\u00e5 at jeg skal oppleve den for f\u00f8rste gang. Deres entusiasme gir n\u00e6ring til min egen, og jeg gleder meg til \u00e5 komme i gang igjen.<\/p>\n\n\n\n

Asfaltveien foran stiger oppover, som forventet, men det er en fantastisk stigning, med det dramatiske Bitihorn ruvende over meg, nesten som om det peker i motsatt retning \u2013 mot uendelige mil med storsl\u00e5tt fjellutsikt.<\/p>\n\n\n\n

\"Bitihorn\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Ettersom jeg er i ferd med \u00e5 passere Bygdin Hotel, tenker jeg at dette stedet fortjener et stopp. Sammenlignet med hytten i g\u00e5r, er det en oppgradering. Det oppfyller alle krav til et klassisk norsk \u201ch\u00f8yfjellshotell\u201d, og interi\u00f8ret f\u00f8les som en scene fra en film \u2013 bare ikke en ny en. Selv mobildekningen virker \u00e5 v\u00e6re fra gamle dager, men hvem bryr seg. Jeg bestiller vafler, og de er en hyggelig overraskelse: langt fra g\u00e5rsdagens mikrob\u00f8lge-pannekaker.<\/p>\n\n\n\n

Jeg er litt over to timer inn, men denne s\u00f8ndagen f\u00f8les allerede ganske komplett.<\/p>\n\n\n\n

Feil sving<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg har kj\u00f8rt inn p\u00e5 den nasjonale turistveien Valdresflye \u2013 en lang, rett bakke som leder opp i fjellene, med \u00e5pne vidder som strekker seg ut p\u00e5 begge sider. H\u00f8ye pinner langs veien med to meters mellomrom er klare til \u00e5 lose vinterkj\u00f8rere gjennom sn\u00f8f\u00f8yka som vil legge seg over dette stedet om bare noen m\u00e5neder. Jeg kan ikke la v\u00e6re \u00e5 forestille meg hvor dramatisk annerledes det vil se ut, begravd under sn\u00f8 og is. Akkurat n\u00e5 er jeg imidlertid heldig som har klar himmel og godt v\u00e6r. N\u00e5r jeg n\u00e6rmer meg stigningen, finner jeg en jevn rytme \u2013 kanskje for jevn, for n\u00e5r jeg kommer til kafeen p\u00e5 toppen, innser jeg at jeg har tatt feil sving og besteget feil fjell.<\/p>\n\n\n\n

\"Mj\u00f8lkevegen<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Det er en av de uunng\u00e5elige sykkeluhellene, og jeg vet at jeg m\u00e5 riste det av meg og komme meg p\u00e5 sykkelen igjen f\u00f8r tankene mine eskalerer. Den lyse siden? Kafeen er faktisk et ganske hyggelig sted \u2013 et jeg til og med hadde bokmerket p\u00e5 Google Maps som et sted \u00e5 bes\u00f8ke. S\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te f\u00f8les det som et lykkelig sammentreff, selv om det kanskje bare er meg som pr\u00f8ver \u00e5 rettferdiggj\u00f8re det hele.<\/p>\n\n\n\n

Tilbake p\u00e5 rett spor cruiser jeg nedover bakken og forlater asfalten f\u00f8r jeg treffer en hundre \u00e5r gammel grusvei som snor seg langs en innsj\u00f8, rullende opp og ned gjennom det b\u00f8lgende terrenget. De milde stigningene f\u00f8les overkommelige, og kilometerne flyr av g\u00e5rde \u2013 helt til veien stiger igjen, og f\u00f8rer til et nytt krone dekket av det som m\u00e5 v\u00e6re den l\u00f8seste grusen p\u00e5 den nordlige halvkule. Det er nesten umulig \u00e5 f\u00e5 godt feste, s\u00e5 jeg styrer mot den smale stripen mellom grusen og gr\u00f8fta, noe som viser seg \u00e5 v\u00e6re hendig n\u00e5r en lastebil plutselig dukker opp bak meg. En p\u00e5minnelse om at skumle situasjoner kan oppst\u00e5 n\u00e5r du minst venter det.<\/p>\n\n\n\n

\"mj\u00f8lkevegen<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Det har v\u00e6rt en ensom tur i dag ogs\u00e5, s\u00e5 n\u00e5r jeg m\u00f8ter et par som n\u00e6rmer seg 80, stopper jeg og sl\u00e5r av en prat. Kvinnen str\u00e5ler av stolthet n\u00e5r jeg komplimenterer mangelen p\u00e5 elektrisk hjelp.<\/p>\n\n\n\n

Videre<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Idet jeg runder den nye fjelltoppen og etterlater sj\u00f8en bak meg, skifter landskapet nok en gang, og folder seg ut til en klassisk norsk vidde<\/em>\u2013 et vidstrakt, \u00e5pent plat\u00e5 som er neste kapittel i fortellingen om Mj\u00f8lkevegen. Det stadig skiftende landskapet holder meg engasjert, hver overgang en slags vri i handlingen. Alle kj\u00e6rkomne distraksjoner, som f\u00e5r meg til \u00e5 glemme hvor mange timer jeg har svettet.<\/p>\n\n\n\n

\"Reinsdyr<\/div>

Kraslingen av grus setter rytmen, med en melodi som stille nynnes i bakhodet. S\u00e5, ut av det bl\u00e5, dukker det opp noen reinsdyr, som elegant beveger seg over veien f\u00f8r de forsvinner tilbake p\u00e5 enga. N\u00e5r det gjelder kulisser for en improvisert musikkvideo, er denne vanskelig \u00e5 sl\u00e5. Hvordan kunne hverdagens bekymringer finne rom her?

Jeg trykker p\u00e5 pause n\u00e5r jeg ser en turistinformasjonsbod midt ute p\u00e5 landet, med et overraskende rent toalett. Heldigvis trenger jeg det ikke, da magen min har klart \u00e5 holde seg akkurat p\u00e5 den rette siden av tr\u00f8bbel.

P\u00e5 steder som dette kjenner du en stor nedstigning p\u00e5 to m\u00e5ter: hastigheten \u00f8ker, og landskapet endrer seg. For n\u00e5 vokser tr\u00e6rne seg h\u00f8yere og tettere, og snart er jeg omgitt av tett skog ved siden av en fin innsj\u00f8. Det ujevne terrenget rister utstyret mitt og skjerper fokuset mitt.

Det er rundt kl. 16, og sulten begynner \u00e5 gnage. Jeg har dempet appetitten med godteri og blandede n\u00f8tter, men det virkelige problemet er vann. Jeg t\u00f8mte flaskene mine p\u00e5 den siste stigningen og har ikke funnet en p\u00e5fylling siden. Da jeg endelig h\u00f8rer en bekk, bushwhacker jeg gjennom tr\u00e6rne til min frelser. Et lite skritt for menneskeheten, men et kjempesprang for meg p\u00e5 dette eventyret.
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Melkeveien<\/div><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

N\u00e6rmer seg slutten<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

I \u00f8yeblikk av tretthet begynner jeg \u00e5 lure p\u00e5 om beslutningen om \u00e5 reise alene uten \u00e5 studere ruten tar igjen meg. Det ville v\u00e6rt fint \u00e5 ha noen \u00e5 prate med, ligge bak, eller rett og slett vite hvor neste m\u00e5ltid er. Men landskapet holder meg engasjert, og jeg klamrer meg til l\u00f8ftet om en stor nedkj\u00f8ring til Vinstra \u2013 selv om det f\u00f8les som om det alltid er bare<\/em> utenfor rekkevidde.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg svinger inn p\u00e5 Peer Gynt-veien, blir stigningen brutal, med stigningsgrader p\u00e5 opptil 19%. Jeg vet at jeg n\u00e6rmer meg slutten, men jeg unng\u00e5r \u00e5 sjekke den n\u00f8yaktige avstanden for \u00e5 holde meg i \u00f8yeblikket. P\u00e5 dette tidspunktet f\u00f8les det som om ruten spiller meg et puss. Jeg tror jeg burde v\u00e6re p\u00e5 vei nedover n\u00e5, men nye bakker dukker stadig opp og presser min allerede anstrengte psyke.<\/p>\n\n\n\n

\"Mj\u00f8lkevegen<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Endelig skr\u00e5ner veien nedover, og de siste 10 kilometerne flyr forbi i en virvelvind, og tar mindre enn 15 minutter. Utmattet og sulten ruller jeg inn i Vinstra og drar rett til den lokale pizzarestauranten for \u00e5 legge en plan for veien hjem. Akkurat da ser jeg et tog ankomme om noen minutter. Det er fullbooket, og jeg kan ikke kj\u00f8pe billett p\u00e5 nett, men jeg bestemmer meg for \u00e5 ta sjansen og snike meg om bord. Hva er det verste som kan skje?<\/p>\n\n\n\n

Heldigvis tar kondukt\u00f8ren bare betalt for en billett, og det er det. Jeg tar to p\u00f8lser og en \u00f8l, og sl\u00e5r meg deretter ned i lekerommet for barn for turen tilbake, mens jeg tenker p\u00e5 en helg som vil ta litt tid \u00e5 ford\u00f8ye.<\/p>\n\n\n\n

\"Melkeveien<\/div><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

For mer informasjon om Mj\u00f8lkevegen og omkringliggende ruter, se v\u00e5r Nasjonal sykkelrute 5 side<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Text and Photos by Gjermund Gustavsen \u2013 Part 2 of 2 (Part 1 here) Picking up where yesterday left off, I continue my unpredictable journey along Mj\u00f8lkevegen. I\u2019m at the edge of the famous Jotunheimen \u2013 home of giants and trolls \u2013 as I unzip my makeshift cave. The sun greets me warmly, and unlike […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":24626,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[44,19,36,45],"class_list":["post-24624","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-articles","tag-bikepacking","tag-featured","tag-gravel","tag-mjolkevegen"],"acf":[],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t