{"id":24553,"date":"2024-09-25T13:43:04","date_gmt":"2024-09-25T12:43:04","guid":{"rendered":"https:\/\/cyclenorway.com\/?p=24553"},"modified":"2026-06-07T19:16:20","modified_gmt":"2026-06-07T19:16:20","slug":"mjolkevegen-a-weekend-of-gravel-grit-and-glory","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/cyclenorway.com\/no\/mjolkevegen-en-helg-med-grus-og-herlighet\/","title":{"rendered":"Mj\u00f8lkevegen: En helg med grus, r\u00e5skap og \u00e6re"},"content":{"rendered":"

Tekst og bilder av Gjermund Gustavsen \u2013 Del 1 av 2.<\/p>\n\n\n\n

Min soloreise gjennom h\u00f8ydepunktene og nedturene p\u00e5 Norges ikoniske grusvei<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

Det begynte p\u00e5 det minst eventyrlige av steder: kontoret p\u00e5 en fredag ettermiddag. Rastl\u00f8s etter en lang rekonvalesens fra lungebetennelse, fant jeg meg selv dagdr\u00f8mmende om tidligere turer. Over tre m\u00e5neder med inaktivitet hadde etterlatt meg lengtende etter noe stort \u2013 noe episk som jeg aldri hadde gjort f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Jeg satte kursen mot Mj\u00f8lkevegen, den ber\u00f8mte grusruta p\u00e5 over 230 km. For \u00e5 utfordre meg selv, bestemte jeg meg for \u00e5 dra alene, campe ute og ha med alt n\u00f8dvendig utstyr p\u00e5 sykkelen. Ingen luksus med kredittkort-sykkeltur denne gangen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Planleggingen min var bevisst minimal. Jo mer jeg tenkte p\u00e5 \u00e5 dra over fjellene alene, jo flere grunner fant jeg til \u00e5 la v\u00e6re. S\u00e5 i stedet for \u00e5 overtenke det, pakket jeg bare utstyret mitt og dro. Tidlig neste morgen var jeg p\u00e5 toget med en lastet sykkel: soveutstyr, kl\u00e6r, verkt\u00f8y og nok sukker til \u00e5 holde en barnebursdag i gang.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Klar, ferdig, G\u00e5<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg unnslapp s\u00e5 vidt toget p\u00e5 Gol, og kjempet med knuten som bandt sykkelen min til sykkelstativet p\u00e5 toget. Ikke en eneste tr\u00e5kk var tatt, og jeg svettet allerede. En solid start, Gjermund.<\/p>\n\n\n\n

Rullende gjennom sp\u00f8kelsesbyvibbene i Gol, traff jeg bakken som skulle tjene som min offisielle velkomst til Mj\u00f8lkevegen. Tog-muffins hadde ikke rukket \u00e5 legge seg i magen, likevel var jeg her, slepende min 25 kg tunge vogn opp til Golsfjellet. Etter m\u00e5neder uten sykkelsete og n\u00e5 konfrontert med det tyngste oppsettet jeg noensinne hadde syklet med, var jeg usikker p\u00e5 hvordan dette kom til \u00e5 g\u00e5. Men s\u00e5 langt, s\u00e5 bra \u2013 takket v\u00e6re den p\u00e5litelige kombinasjonen av lav kadens og h\u00f8y kraft. Solen skinte, og forventningen om eventyr fikk det til \u00e5 kile p\u00e5 alle de riktige stedene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Etter hvert som klatringen fortsatte, skiftet veien fra jevn asfalt til grus, og gikk av og til over i steinete, kuperte stier. Jeg passerte gjennom tette skoger, glitrende innsj\u00f8er som speilte landskapet, og postkort-perfekt norsk jordbruksland. Nye utsikter fortsatte \u00e5 utfolde seg for hver sving, og tilb\u00f8d en verdig bel\u00f8nning for den harde jobben.<\/p>\n\n\n\n

Til tross for sitt rykte som et turistknutepunkt siden 1930-tallet, var Golsfjellet uvanlig stille for en l\u00f8rdag ved middagstid. Hyttene og g\u00e5rdene langs ruten s\u00e5 ut som de burde ha v\u00e6rt fulle av liv, men i stedet ble jeg sittende igjen og nyte ensomheten. Etter to timers sykling fikk jeg \u00f8ye p\u00e5 min f\u00f8rste medsyklist \u2013 en mann i seksti\u00e5rene p\u00e5 en elsykkel. Han s\u00e5 p\u00e5 meg og unnskyldte seg for \u00e5 ha \u201cjukset\u201d. Kanskje ikke den smigeren jeg hadde h\u00e5pet p\u00e5, men jeg tar det jeg kan f\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\"Gjermund\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Et sted mellom to og tre timers merket \u00e5pnet landskapet seg. Vakkert h\u00f8yland i alle retninger, praktfulle topper i horisonten, \u2018champagnegrus\u2019 under dekkene mine, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 denne turen, en ekte f\u00f8lelse av fart. Hvis runner's high kunne oversettes til sykling, var dette sannsynligvis det.<\/p>\n\n\n\n

\"grus\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Da slo den mest \u00e5penbare tanken meg: de fjerne fjellene var ikke bare en del av landskapet \u2013 de var mine klatreturer for senere. Og akkurat slik ble jeg brakt ned p\u00e5 jorden igjen.<\/p>\n\n\n\n

Lunsjtid<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Gomobu. Til tross for det merkelige, japansk-klingende navnet, er det s\u00e5 norsk som en fjellhytte kan bli. M\u00f8rkt eksteri\u00f8r i tre med vinduer med hvite karmer, torvtak, den ikoniske skr\u00e5 skigard<\/em> gjerde, og familier i dyrt sportsutstyr. Jeg kj\u00f8rer inn til siden og setter meg p\u00e5 uteserveringen.<\/p>\n\n\n\n

Den altfor sterke solb\u00e6rsirupen i drikkeflaskene mine, kombinert med en diett av godteri som er grensel\u00f8st skammelig for en voksen mann, gj\u00f8r at jeg lengter etter noe salt. S\u00e5 jeg bestiller en burger og et enkelt glass vann. De kommer p\u00e5 fem minutter \u2013 en imponerende, men litt bekymringsverdig hastighet. Kan dette virkelig v\u00e6re bra? Det viser seg at det er akkurat det jeg trenger. De komisk store pommes fritesene gir et lite, uventet innslag av underholdning til m\u00e5ltidet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Ingen tid til en siesta etterp\u00e5. Jeg avslutter og hopper tilbake p\u00e5 sykkelen, ivrig etter \u00e5 komme inn i rytmen igjen. Landskapet har blitt svingete og kupert, noe som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 se hva som ligger foran. Plutselig dukker en gammel kjerrevei opp, og det er den mest utfordrende biten s\u00e5 langt. Grov og full av store steiner, gj\u00f8rmehull og av og til en rot. Beina mine, som er slitne, og stive skuldre, forsvinner fra tankene mine idet jeg gj\u00f8r det enhver voksen guttunge ville gjort: leke meg i hinderl\u00f8ypen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

\u201cGjetter det blir milkshake-ruten n\u00e5,\u201d ler jeg, og lurer p\u00e5 om noen andre ville funnet det morsomt. Kanskje det er et tegn p\u00e5 at jeg liker mitt eget selskap \u2013 eller muligens at jeg har mistet det helt. To kilometer senere tar det grove partiet endelig slutt, og jeg kommer fram med \u00e9n v\u00e5t sko. En grei byttehandel for litt spenning.<\/p>\n\n\n\n

Fjell og mikrob\u00f8lgepannekaker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det kan sannelig v\u00e6re ensomt, denne hobbyen min. Timer smelter sammen mens jeg reflekterer over avstanden jeg har tilbake. Det f\u00f8les som om jeg f\u00f8lger sporene til en ensom helt fra et norsk folkeeventyr \u2013 og kanskje gj\u00f8r jeg det. S\u00e5 n\u00e5r hytta p\u00e5 Syndinst\u00f8ga dukker opp fra \u00e5sene, forventer jeg nesten \u00e5 finne en \u00e5ttehodet troll der inne.<\/p>\n\n\n\n

Ingen troll, riktignok. Ikke en sjel i starten engang. En ringeklokke til slutt tilkaller en vennlig \u00f8steuropeisk fyr, som bringer meg en tallerken med mikrob\u00f8lgebakte pannekaker. Etter en lang dag i salen, er jeg ikke i posisjon til \u00e5 v\u00e6re kresen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Dette stedet har ogs\u00e5 den typiske \u201cnorske hytte\u201d-stemningen: en lang disk som f\u00f8rer opp til kassaapparatet, treverk overalt, og en solid peis. Helt un\u00f8dvendig i dag, med tanke p\u00e5 det varme v\u00e6ret og solskinnet p\u00e5 terrassen. \u00c5 bli innend\u00f8rs f\u00f8les grenser til kriminelt for en nordmann som meg, men selv en pause fra solen f\u00f8les velkommen p\u00e5 dette tidspunktet.<\/p>\n\n\n\n

For et sted som l\u00f8st kan oversettes til \u00abDe lastes stue\u00bb, levde Syndinst\u00f8ga ikke helt opp til navnet sitt. Det ga meg imidlertid akkurat det jeg trengte, litt mat og en pause.<\/p>\n\n\n\n

Mens jeg drar ut igjen, innser jeg at jeg er i ferd med \u00e5 bestige fjellet \u2013 p\u00e5 tide med litt moro. Jeg griper styret, slapper av skuldrene og forbereder meg p\u00e5 \u00e5 nyte den perfekte blandingen av konsentrasjon og adrenalin. En f\u00f8lelse jeg er sikker p\u00e5 ville solgt for en formue om den kunne tappes p\u00e5 flaske. Nedstigningen, selv om den bare er 10 minutter, f\u00f8les som verdens lengste berg-og-dal-bane. Jeg unng\u00e5r en flokk kyr som rolig krysser veien og kj\u00f8rer forbi en mor som gir sm\u00e5barnet sitt livets tur i baksetet.<\/p>\n\n\n\n

Rullende inn i den stille bygda Ryfoss, blir jeg m\u00f8tt av veiskilt med tung dialekt som forvirrer selv meg, en landsmann. Rogn Camping lokker med l\u00f8ftet om overnatting lenger oppe i veien, men jeg er ikke klar til \u00e5 avslutte dagen enn\u00e5. Tross alt, det som g\u00e5r ned, m\u00e5 etter hvert g\u00e5 opp \u2013 slik er livets lov for bikepacking.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Opp opp opp<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Innen jeg har dratt meg selv og sykkelen opp til Slettefjellskiosken, er jeg ganske sliten. Den lille kiosken skulle ha stengt for fem minutter siden, men den snille damen lot meg v\u00e6re hennes siste kunde for dagen. En rask prat og en kanelbolle, og jeg er p\u00e5 vei igjen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Da vi s\u00e5 p\u00e5 kartet sammen, advarte hun meg om den t\u00f8ffe klatringen som l\u00e5 foran. Jeg hadde ikke lagt mye merke til, overbevist om at det verste var bak meg. Det viser seg at hun hadde rett. Fjellet hadde fortsatt mer i vente for meg.<\/p>\n\n\n\n

De sier smerte er det f\u00f8rste man glemmer, og de m\u00e5 ha rett \u2013 jeg hadde tydeligvis glemt denne typen slit. Meg, den tungt lastede sykkelen min og en stigning som f\u00f8les endel\u00f8s. Ingen svinger som gir lindring, bare en brutal, rett stigning, gjort verre av det l\u00f8se gruset under dekkene mine. Hvert triks jeg kan, blir brukt: hjelmen av for \u00e5 kj\u00f8le meg ned, en \u00f8replugg for distraksjon, \u00f8ynene festet p\u00e5 sykkelcomputeren \u2013 s\u00e5 hvor som helst annet enn p\u00e5 datamaskinen \u2013 og pr\u00f8vde \u00e5 sette pris p\u00e5 utsikten som jeg sannsynligvis ville elsket hvis jeg ikke var s\u00e5 utmattet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Etter utallige falske topper og det som f\u00f8les som en evighet, innser jeg endelig at jeg har klart det. Dette er toppen! Jeg ruller inn p\u00e5 en tom parkeringsplass, bortsett fra en enslig bobil, og premien min venter: en fantastisk utsikt over Jotunheimen, badet i det myke lyset fra den nedg\u00e5ende solen. Beina mine er utmattet, men \u00e5nden min svever.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

En sveitsisk bikepacker kommer fra motsatt retning og foresl\u00e5r at jeg sl\u00e5r leir lenger nede, der det er litt varmere. Jeg h\u00f8rte ikke p\u00e5 dama ved kiosken, s\u00e5 kanskje jeg burde stole p\u00e5 r\u00e5det denne gangen. Mens jeg begynner nedstigningen, ser jeg etter et sted \u00e5 hvile for natten.<\/p>\n\n\n\n

Etter femten minutter \u2013 og over ti timer siden jeg forlot Gol \u2013 finner jeg det perfekte stedet: et flatt, lyngkledd plat\u00e5 med vid utsikt over fjellene. Teltet er sl\u00e5tt opp, primusen er tent, og middagen er p\u00e5 vei. For en dag.<\/p>\n\n\n\n

Fortsett reisen i del 2 her<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n

For mer informasjon om Mj\u00f8lkevegen og omkringliggende ruter, se v\u00e5r side<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Text and Photos by Gjermund Gustavsen – Part 1 of 2. My solo journey through the highs and lows of Norway’s iconic gravel route It began in the least adventurous of places: the office on a Friday afternoon. Restless after a long recovery from pneumonia, I found myself daydreaming about past rides. Over three months […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":24554,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[44,19,45],"class_list":["post-24553","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-articles","tag-bikepacking","tag-featured","tag-mjolkevegen"],"acf":[],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t